- Project Runeberg -  Inger-Johanne-bøkerne og andre fortællinger for gutter og piger / V. Maja. Frøken Lybæks Pensionatskole. Hos farfar på Løvly /
51

(1915-1916) [MARC] Author: Dikken Zwilgmeyer
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

51

Maja for bort og ståk sin haand ind imellem bedstemors
haand og strikketøjet.

„Omforladelse for al ting," sa hun hurtig.

Bedstemor la sine briller fra sig. „Ja, ja, min pike," sa
hun høitidelig, „men der er ogsaa et ord som sier: „Vis mig
din tro av dine gjerninger.""

„Isen var saa altfor tynd," sa Maja.

„Du skulde hat ris paa din uskikkelige ende," sa bedstemor
endda mere høitidelig.

Maja svarte ikke et ord paa det. „Du og den uvørne Jon
Peder er akkurat av samme slaget," sa bedstemor videre.

„Ja," sa Maja ydmyg.

I det samme hun lukket døren efter sig, hørte hun
bedstemor si til tante Nille:

„Hvad er det som vokser op nu for tiden — laptasker og
kanaljer." —

Hele eftermiddagen durte og læste Maja med fingrene i
ørene. Hun vilde ikke være nogen laptaske, det vilde hun
sandelig ikke.

Hun vilde læse skrækkelig meget og bli skrækkelig fink,
og skrækkelig snild og skrækkelig bra. —

Muggeberg var et ekstra koselig sted. For der var saa
pent der. Og frit! Litt efter litt var det blit til det at
Jon Peder og hun hadde forlagt sine operationer dit op.

Det var rigtignok et stykke vei at løpe, men pyt, saa var
det saa meget gildere naar de kom derop.

For hjemme paa Havnefogedkontoret var det ingen pladser
at leke paa. Ute i det lille gaardsrummet stod Marens øine
over halvgardinet bestandig, ut til haven sat bedstemors ansigt
i vinduet mellem to myrter og banket med et fingerbøl i
vinduet for alle ting. Paa den tredje side av huset var tante Nilles
værelse. Hun var saa livende ræd, tante Nille. For bare de
klatret op i et bitte litet træ, saa stod tante Nille i vinduet,
dødsens forskrækket i ansigtet og ropte*

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 11:03:58 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ingerjohan/5/0065.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free