- Project Runeberg -  Inger-Johanne-bøkerne og andre fortællinger for gutter og piger / V. Maja. Frøken Lybæks Pensionatskole. Hos farfar på Løvly /
90

(1915-1916) [MARC] Author: Dikken Zwilgmeyer
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

90

at graate, som hun hadde foresat sig. Hun bare laa og tænkte
paa at hun likte frøken Lybæk saa urimelig godt.

Du store alverden, hvor godt hun likte hende — kanske
det ikke blev saa galt at være her allikevel —

Men det var rigtignok alt andet end pent av Hervor saan
med en eneste gang at sladre til de andre at hun hadde sovet.
Igrunden var det grusomt stygt at være surøiet, saan som
Hervor var det. Men hun er nu altsaa min bedste veninde her
allikevel, tænkte lille Else.

EN MØRK DAG

Hverdagene begyndte. Hver time, hvert kvarter paa dagen
var arbeide og hvile fastsat. Saa tidlig skulde de staa
op om morgenen, saa længe skulde der læses, saa længe
spaseres —

Else Beck pustet tungt ut. Det var igrunden svært. For
en som hadde levet et saa ubundet friluftsliv baade hjemme,
paa gaten og paa skolen, føltes det endda værre. Paa den
private skole derhjemme, hvor lille Else hadde gaat, var det
endog gaat saa vidt, at alle og enhver visste at Else Beck
aldrig kom paa skolen før et kvarter over tiden. Det hørte jo
heller ikke til de ualmindeligste hændelser, at det kunde trække
ut til henimot en halv time.

Saa kom Else Beck smilende, rosenrød og fregnet med den
uskyldigste mine. Ingenting blev sagt til hende, og lille Else
hadde ogsaa vistnok fundet det at være den urimeligste ting
av verden, hvis det var blit gjort. Hun hadde nemlig altid de
vegtigste grunde for sin uteblivelse.

Men naar hun altsaa tok det saa løit om formiddagen, og
hele eftermiddagen blev benyttet til at løpe ute med brødrene
og skokkevis av veninder, saa fandt tilslut hendes forældre,
doktoren og fruen, at det blev vel meget av det gode.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 11:03:58 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ingerjohan/5/0104.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free