- Project Runeberg -  Inger-Johanne-bøkerne og andre fortællinger for gutter og piger / V. Maja. Frøken Lybæks Pensionatskole. Hos farfar på Løvly /
165

(1915-1916) [MARC] Author: Dikken Zwilgmeyer
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

165

Og farfar sier det som han besindig sier naar jeg kommer:
„Du blir mere og mere lik din velsignede farmor."

Og det synes jeg er grulig morsomt og grulig rimelig. For
jeg maa da ligne nogen jeg ogsaa. Farfar og far og mor ligner
jeg jo ikke, saa det har vel været farmor som har været saan
en „urokraake", som alle sier jeg er.

Saa kommer vi ind i farfars store stue. Der er ogsaa lavt
under taket, og fin tobakslugt og store, gamle mahognimøbler.
Og stolene staar præcis paa samme plads fra det ene aar til
det andet. Og utenfor vinduene ligger der tæt løv like ind
paa ruterne. Saa sitter Karsten og jeg paa hver vor stol og
konverserer farfar.

Det skal vi gjøre, sier mor, fordi vi skal være farfar til
opmuntring.

Først spør farfar altid om far og mor er friske.

„Ja tak, de er altid friske," sier jeg.

„Det er velsignet," — sier farfar. Saa sier han:

„Hvorledes gaar det saa paa skolen?"

„Udmerket," sier jeg.

„Og med drengen ogsaa?" sier farfar og ser paa Karsten.

Karsten knuger hænderne mellem sine knær og kaster
skyld-bevisste blik paa mig — ser ikke paa farfar en eneste gang.

„Svar farfar da," sier jeg.

Ikke et ord kommer over Karstens læber.

„Læser han ikke?" sier farfar til mig.

„Ikke meget," sier jeg og ser paa Karsten.

„Vil du da ikke bli en dygtig mand, min kjære dreng?"
sier farfar til ham.

Karsten bare knuger hænder.

„Tror du der flyr stekte duer ind i munden paa den mand
der ikke arbeider?" sier farfar igjen.

Karsten holdt et øieblik op at knuge hænder.

„Jeg bryr mig ikke om stekte duer," sa han, „for jeg vil
ikke dræpe duer —"

Heldigvis kom onkel Jonas i døren i det samme, saa farfar
ikke hørte hvad han sa.

Onkel Jonas er farfars yngste søn; han bor ikke hos farfar,
men nede i byen, og kommer bare op til farfar en tur hver
eftermiddag. Han er ung og skrækkelig flot, med skarpe bretter
paa bukserne, guldlorgnet og buklet panamahat.

Der findes tre sorter onkler, synes jeg.

Nogen er snilde og hyggelige og almindelige — nogen er

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 11:03:58 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ingerjohan/5/0179.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free