- Project Runeberg -  Inger-Johanne-bøkerne og andre fortællinger for gutter og piger / V. Maja. Frøken Lybæks Pensionatskole. Hos farfar på Løvly /
172

(1915-1916) [MARC] Author: Dikken Zwilgmeyer
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

172

Hun stirret fremdeles. Der kom en herre og en dame arm
i arm, som ogsaa stanset og saa op paa mig.

„Hvad er det for noget?" sa damen.

„Det er en avskylig kone som har stængt mig inde paa
onkel Jonas’ kontor."

„Hvem er du da?" sa damen og knækket næsten halsen
sin for at se op paa mig.

„Jeg er hos farfar i besøk."

„Gamle provsten —"

„Ja naturligvis — kjære hjælp mig ut — jeg tør ikke
hoppe —"

„Nei er du gal —" ropte damen.

Tænk, sogar gatedøren var stængt, da der bare var
offentlige lokaler i förste etage.

„Dere maa ikke gaa fra mig" — ropte jeg til damen.

„Du kan vite det," ropte damen op igjen og knækket halsen
endda mere.

Saa korn der nok en herre, og to damer og to
arbeidsmæn-der, og allesammen stanset op og saa paa mig. Og jeg fortalte
altsammen om igjen og om igjen deroppe fra vinduet.

Det var litt flaut, men litt morsomt ogsaa.

„Hvor mange er klokken?" sa jeg pludselig.

„Halv fire."

Og jeg var gaat hjemmefra klokken elleve!

Aa gid hvor grusomt! Og jeg som skulde være der for at
opmuntre farfar!

Tænk, saa kjendte en av arbejdsmændene vaskekonen. Han
gik og hentet hende, hun bodde like ved.

Slik slåp jeg ut. Jeg neiet dypt for herren og damen, og
sa tak til allesammen — og saa løp jeg hjemover.

Den lille piken takket jeg ikke, for hun var gyselig trumpet
og dum.

Og jeg løp og løp —

Alen var det ikke farfar som kom der? Med stok og bløt
stor hat og hvitt slips, jabbet saa fort med smaa forsigtige skridt.

Jeg løp like paa ham: „Farfar —"

„Herren være lovet" — sa han — „hvor har du været?"

„Indestængt, farfar, paa onkel Jonas’ kontor — maa jeg by
dig det."

„Jeg har været i den skrækkeligste uro," sa farfar, „du
skulde ikke gaa saan, uten at si til" — farfar var skarp i
øinene.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 11:03:58 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ingerjohan/5/0186.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free