Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
— uke efter uke, uten at det hadde hendt, men
redselen hadde ligget under alltid, for hver ny dag han
våknet til. Han bladde mekanisk gjennem posten,
Et par brev, trykksaker og aviser. Så op et
øieblikk og møtte hustruens øine. Hun vet det,
tenkte han, syntes at hans ansikt var nakent,
hjelpeløst og blottet, så hun måtte kunne se det, at
hjemmet skulde tas ifra dem. Han tok mekanisk imot
brødkurven, satte den fra sig igjen uten å forsyne
sig. Hun hadde vel også sett dem — lensmann og
stevnevidnene da de gikk på kontoret. Hun var ikke
så helt uvant med å ha den slags rekende i huset nu.
Barna satt der pyntet og fine. Hjørdis i
nasjonaldrakt, som så grotesk ut mot hennes næsten
gutteklipte lyse hode. Hans og Erik med hver sin digre
sløife i knapphullet, og lille-søster Randi maste med
et lite flagg. Hun hadde gått hele morgenen og
ropt hurra for syttende mai. — Ja visst ja — det
var jo syttende mai idag. — Takk, han rakte frem
koppen mekanisk da Eva bød ham mer kaffe.
— Skal du ikke ha fløte? Hun vilde slå i til ham.
— Jo, nei — nei jeg tror ikke jeg vil ha likevel.
Han orket ikke øinene hennes på sig og for op:
— Skal det være en demonstrasjon? —
Hun skjønte ingenting, men han fortsatte mer og
mer forpint da han så barnas forskremte fjes.
— Åt du gir oss egg vel — barna og mig, hvorfor
tar du ikke et selv? Hvorfor — — —
Hun avbrøt ham fort.
— Men Christian, du vet da, at jeg ikke bryr mig
om egg. —
Hjørdis sa, sprutrød i fjeset — du kan få mitt,
mamma — — —
Han begynte å blade i posten igjen, uten å vite
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
