Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
brødrenes vegne. Randi hadde forskrekket puttet
tommelen i munnen.
I et nakent glimt så han hele det vanstelte
værelset. Et bord fullt av vask stod i en krok. Fillete,
falmede tapeter med mørke firkanter efter malerier,
som var borte — solgt, eller kastet i grams på
auksjoner, for å kvitte gammel gjeld. Det malingslitte
gulvet. Bordets umake servise på en slitt voksduk.
I en gammel keramikkrukke stod rakler, gåsunger
og ungt løv — bud om vår og ny sommer.
Det snørte så rart i halsen, og han skyndte sig ut.
Skjønte han ikke orket beherske sig stort lenger.
Han fikk slik uhyggelig lyst til å skrike. Disse øine,
disse ansikter, som var hans. Pine og såre og flenge
dem med hatefulle ord. Slik som de pinte ham —
tvers igjennem kjærlighet og ansvar, som var blitt
til kval.
— Pappa har så meget å tenke på, sa Eva. Dere
er sikkert så store gutter nu, at dere forstår det?
Hans nikket bare, men Erik satt der og så ned. Det
grøsset i Eva da hun så minen Hans satt med.
— Men Hans! sa hun bebreidende.
— Ja-a — — —
— Hans, du burde forstå — hun famlet litt efter
ordene — det er ikke så lett alltid.
— Hvorfor er pappa så sint bestandig? buste
Hjørdis ut — bare vi rører oss så — — —
Eva reiste sig brått, forsøkte å avlede, og sa med
et smil imot dem. — Ja vent bare til dere får unger
selv dere!
— Jeg? Hjørdis kastet hodet trassig tilbake —
jeg vil aldri ha nogen barn! Tror du det er morsomt
å være barn kanskje?
Eva så på datteren, og Hjørdis’ øine var mørke av
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
