Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
vrede og skuffelse. Hun var næsten like lang som
moren, enda hun bare var femten år.
— Tror du det skal være bare morsomt du da?
Hjørdis blev blodrød, og øinene fyltes plutselig av
het gråt, hun for forbi moren og ut.
Eva stod der hjelpeløs, rent ulykkelig da hun så
sønnenes trassige flaue fjes. Hun forsøkte ta om
dem, men de vred sig unda.
— Så, ut med dere nu, sa hun, og forsøkte å gjøre
det muntert. Det er eggedosis før middag så vidt
dere vet.
Hun begynte å bære ut på kjøkkenet og rydde
sammen. Om litt kom Hans ut efter henne, og blev
stående der og vrikke på sig. Erik stod bak ham i
døråpningen.
— Skal vi ikke hjelpe dig å vaske?
— Fritt for å tørke, satte Erik i.
— Pika å tøkke, sa Randi, som alltid kalte sig
selv bare for pika.
— Nei, idag skal dere ha fri unger! Hun bøide
sig over Randi, klappet henne om og om igjen —
men pika skal være flink og hjelpe mamma — sant?
Hun stod der og lo imot guttene sine, mens hun
klappet og klappet Randi. Hjørdis’ spørsmål sved
i henne: tror du det er så morsomt å være barn?
Men likevel ertet hun Hans, som fortsatte å mase om
den opvasken — han pleide ikke alltid være så
villig til en håndsrekning.
— Nei, men om dere vilde ta pika med dere i ut
en stund, var dere snilde.
De gren stygt, for å passe henne kunde bli en
ganske anderledes sur jobb enn den opvasken.
— Jamen de skoene, mamma? Simonsen har
nogen liddeli greie med bjørnelær, for vi kan da ikke
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
