68 råtne tannstumper og unormale fødsler. Gud vet om ikke det også er blitt nerver og sjelskvide forresten, sa doktoren og fnøs. For alt hvad som heter fødsler begynner å bli høist unormalt. — Til presten? spurte Christian forundret. Han hadde tvers gjennem blyghet og uvilje mot å blotte sig fått lyst å snakke med doktoren, just om dette, — slappheten og søvnløsheten. Den evige jagende uroen som søg all hans kraft og arbeidslyst — drepte alle tanker utenfor en trang cirkel, der de stadig kjørte i ring. — Jaha, doktoren så på Christian med et lite smil som om han forstod og på forhånd vilde av- verge alle spørsmål. — Til Sebastian ja, sønn av gamle prost Johan Sebastian Phiil og make født et. eller annet. Se her kommer f. eks. en mann og kla- ger over at han ikke får sove om nettene, men ligger og tenker på gjelda eller skatten. Det er nervene, og han lyt få nokke å sove på. Nei, sier jeg, se til å få den gjelda betalt, så får du sove. — Nei, sier han, for enten så kan han ikke, og er det skatten, så vil han ikke. Hvorfor skal han betale, han mere enn alle de andre i restansenes uendelige hær? Og så står jeg der! Ikke kan jeg skrive ut re- septer på utpantede skatter eller krambodgjeld. Og heller ikke kan jeg la ham forfalle til opium og an- net svineri. Brygg øl! foreslår jeg, men det tør han ikke, for han håper på å komme inn i herredsstyret. — Ja, så gå til presten da, han er av Gud, eller vel som oftest av sig selv, utkåret til å skjenke sine sogne- barn fred, så de kan få sove — eller, la doktoren til — den fred som skal til for å holde sig våken. Det er iallfall min erfaring, at den er verre å skaffe sig. Presten får gi dem — ja jeg vet ikke hvad, jeg er