148 Da han kom inn på sitt værelse lå der telegram fra hans mor — hun var i Bergen, og kom med dampbåten imorgen. Han blev liggende våken resten av natten og tumle med hvad i all verden det kunde være som fikk henne til å reise så langt. IX Det så ut til regn igjen. Skodden kom sigende inn fra havet næsten uten vind, søg sig fast rundt Stor- hesten og la tunge kalotter over alle fjell. Luften blev myk og fuktig, og måsene kom farende inn over land og slo sig til på akrer og enger. Det var med svært blandede følelser Christian stod ved siden av Eva og ventet på at skibet som moren kom med skulde legge til bryggen. Han hadde nærmest en irriterende følelse av å være gutt igjen, med sugende uro i maven for hvilke av hans gale streker moren hadde fått greie på. Han hadde ordnet med værelse til henne hos Si- monsens. Prostinnen sa naturligvis at det var for- ferdelig leit og alt sånt, da hun fikk høre det. Heller ikke trodde han det vilde gå med prostinnen og moren. Hun vilde ikke passe der — myndig og tung og vant til å tie eller tale eftersom hun hadde lyst. Men sa hun noget, så mente hun det, og da skydde' hun ikke ordene. Hun kunde forresten si like meget når hun tidde. Han husket ennu den - stillhet hun kunde lage om sig, som ofte hadde gjort ham rasende. Da han så moren komme nedover landgangen, syntes han først hun ikke hadde foran-