- Project Runeberg -  Dryden og hans tid /
95

(1925) [MARC] Author: Herman Jæger
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

De staar mot slutten av Drydens fortale, disse ordene.
At man maa bedømme Drydens politiske digt ut fra
de faa politiske uttalelser vi bar fra ham samtidig
med digtet, burde vel egentlig være noksaa klart. Og
det forekommer mig, som der ikke kan være tvil om
at overført til England vil kong Davids optræden i
slutten av Absalom og Achitophel ikke si noget andet
end: en teoretisk utredning av den rette magtfordeling
i staten, særlig med hensyn paa kongemagtens stilling,
efterfulgt av en kongelig amnesti-akt som slog en strek
over al foregaaende, mere eller mindre mislig,
agitation. Men, saapas politisk vaaken er da Dryden i
alle fald at han ikke nærer nogen forhaabninger om
at patienten vil finde sig i og ta imot hans
patent-medicinkur. «For slik som det er nu,» sier han i samme
fortale, «er man skjønaand eller fæ eftersom man er
whig er tory, og enhver som ikke forsvarer det
standpunkt, jeg er enig i, er et æsel.»

Født kompromis-maker som han er, har Dryden
forsøkt sig med sin sædvanlige metode ogsaa i
politikken. At han ikke vilde faa nogen i tale ved det har
han knapt skjønt. Det synes jeg biir klart ved den
videre utvikling av hans politiske digtning.

Nogen som helst paaviselig betydning fik Drydens
politiske digt ikke. Det tirrer nok hans motstandere,
saa de skriker op. Men hans meningsfæller er heller
ikke fornøid; for dem er Dryden ikke ytterliggaaende
nok. Tvertimot fred og forsoning blev der mere
agitation og uro, som foreløbig endte med Monmouths
landsforvisning. Og Shaftesbury blev av juryen
fri-kjendt; London festet til hans ære og der blev slaat
en mindespenning til hans pris; den bar paa den ene
siden Shaftesburys billed, mens paa den andre siden
den opgaaende sol kaster sine straaler over Londons
by. I den anledning sender Dryden ut den første av
sine politiske satirer, The Medal. Og her gaar det
løs, med noget av den samme rødglødende
ubændig-het, som dengang da Dryden i sin nationalistiske

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 20 20:34:34 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/jhdryden/0097.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free