- Project Runeberg -  Dryden og hans tid /
142

(1925) [MARC] Author: Herman Jæger
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

inspirerende som digter. Dryden liker egentlig slet ikke
kamp, og utigjennem de sidste aarene tror jeg nok
ogsaa han lægger an paa at holde sig unda.

Det ser ut som det har været ham en personlig fryd
et delta i oversættelsen av Juvenal og Persius. Med
det har han maattet nøie sig som satiriker. —

Det som er igjen fra hans store tid er hans
fuldendte mesterskap i behandlingen av kupletten.

Dette rytmiske mesterskap er det som gjør hans
oversættelser til en bedrift; og det rytmiske
mesterskap er ogsaa det væsentlige drag i alle de rimbrever
og epistler, som han i disse sidste aarene skriver: til
Congreve, dengang han hadde skrevet sin Double
Dealer; til den franskfødte forfatter Motteux, til
digterne Henry Hidgen og Granville, til
portrætmaleren sir Geoffry Kneller; og til John Driden, en ven
og fjern slegtning. Rigtignok er disse rimbrevene av
svært forskjellig interesse. Enkelte av dem er knapt
mere end en vel turnert serie komplimenter paa vers.
Men slike som epistelen til Congreve gir ganske
for-nøielig læsning; Drydens meninger om litteratur, om
Shakespeare og om fransk klassicisme finder der
bril-liante uttryk. Og epistelen til John Driden, utgit
sammen med Fablene, Drydens sidste verk, er en
fortrinlig pendant til den levende og personlige essay, som
aapner boken. —

Det sidste ti-aar av Drydens liv er noksaa stille,
og i ydre henseende temmelig indholdsløst. Mere og
mere biir han anerkjendt som den betydeligste
litterære personlighet, tiden hadde; og fra sin stamkafé
— Will’s coffee-house — hvor han sat omgit av sine
venner og beundrere, dirigerte han den offentlige
litterære opinion i byen. Bare skade at vi ikke vet
nogenting om hvad han sa der i sin litterære cirkel.

Fremdeles er det nok av angrep paa ham, og
litterære tvistigheter, hvor kombattanterne trækker ind hans
navn. Men Dryden selv rykker sjelden ut. Bare en
eneste ting i disse sidste aarene han levde, gik ham

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 20 20:34:34 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/jhdryden/0144.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free