Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Marx’ forord til annen utgave (1873)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
å
16 Forord til annen utgave
Borgerskapet hadde i Frankrike og England erobret den po-
litiske makt. Fra da av antok klassekampen, praktisk og teoretisk,
mere og mere utpregede og truende former. Dødsklokken ringte
over den videnskapelige borgerlige økonomi. Det dreiet sig nu
ikke mere om hvorvidt denne eller hin teori var riktig, men om
hvorvidt den var gavnlig eller skadelig, bekvem eller ubekvem for
kapitalen, politistridig eller ikke. Istedenfor uegennyttig forsk-
ning trådte betalt polemikk, istedenfor uhildet videnskapelig under-
søkelse apologetikkens onde samvittighet og dårlige hensikt. Imid-
lertid var selv de nærgående skrifter, som anti-kornlovligaen med
fabrikantene Cobden og Bright i spissen slynget ut over verden,
om ikke av videnskapelig så dog av historisk interesse ved sin pole-
mikk mot det jordgodseiende aristokrati. Frihandelslovgivningen
fra Sir Robert Peels tid berøvet vulgærøkonomien denne siste brodd.
Den kontinentale revolusjon i 1848 virket også tilbake på Eng-
land. Menn som ennu gjorde krav på videnskapelig betydning og
som vilde være noget mere enn sofister og spyttslikkere for de
herskende klasser, forsøkte å bringe den kapitalistiske socialøkonomi
i overensstemmelse med proletariatets krav, som nu ikke lenger
lot sig ignorere. Derfra det åndløse og utflytende mellemstand-
punkt, som best representeres av John Stuart Mill. Det er en
fallitterklæring for den «borgerlige» økonomi, som den store rus-
siske lærde og kritiker N. Tsjernysjevski i sitt verk «Umrisse
der politischen Ökonomie nach Mill.» allerede mesterlig har belyst.
I Tyskland nådde den kapitalistiske produksjonsmåte full mo-
denhet først efterat dens indre motsetninger hadde åpenbart sig
gjennem voldsomme historiske kamper i Frankrike og England,
samtidig som det tyske proletariat allerede hadde en langt mere
utpreget teoretisk klassebevissthet enn det tyske borgerskap. Så
snart en borgerlig socialøkonomisk videnskap syntes å ha fått mu-
lighet for å utvikle sig i Tyskland, var denne mulighet derfor
allerede stengt.
Under disse omstendigheter delte dens talsmenn sig i to grup-
per. En del kloke, erhvervsdyktige, praktiske folk samlet sig under
Bastiats fane, den banaleste og derfor mest vellykkede represen-
tant for vulgærøkonomisk apologetikk; de andre, stolte av sin vi-
denskaps professorale verdighet, fulgte J. Stuart Mill i hans forsøk
på å forsone det uforsonlige. Ganske som i den borgerlige øko-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
