Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Engels’ forord til tredje utgave (1883)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Forord til tredje utgave 23
Hvad stilen angår, hadde Marx selv grundig revidert flere
underavsnitt, og hadde derved, såvel som ved mange muntlige
antydninger, gitt mig en målestokk for hvor langt jeg kunde gå
i å fjerne engelske tekniske uttrykk og andre anglicismer. Marx
vilde sikkert også ha gjennemarbeidet tilføielsene og de utfyllende
bemerkninger og erstattet det glatte fransk med sitt eget koncise
tysk. Jeg måtte nøie mig med å oversette dem i så nær tilknyt-
ning til den oprinnelige tekst som mulig.
Det er altså i denne tredje utgave ikke forandret et ord undtagen
hvor jeg var sikker på at forfatteren selv vilde ha gjort det. Det
kunde ikke falle mig inn å innføre i «Kapitalen» den gjengse jargon
som tyske økonomer pleier å uttrykke sig i, dette kaudervelsk, som
kaller den mann «arbeidsgiver» til hvem andres arbeide blir gitt
mot betaling, og den mann «arbeidstager» hvis arbeide blir fratatt
ham mot en lønn. Også på fransk blir «travail» i almindelig tale
brukt i betydning av «beskjeftigelse». Men med full rett vilde
franskmennene anse en økonom for forrykt, hvis han kalte kapi-
talisten for «donneur de travail» og arbeideren for «receveur de
travail».
Likesålitt har jeg tillatt mig å overføre engelsk mynt, mål og
vekt som er brukt tvers igjennem teksten, til deres nye tyske
ekvivalenter. Da den første utgave utkom, var det i Tyskland like
mange slags mål og vekt som der var dager i året, dertil to slags
mark (riksmarken gjaldt dengang bare i Soetbeers hode — han
hadde opfunnet den i slutten av 30-årene), to slags gylden og i det
minste tre slags daler, deriblandt en hvis enhet var den «nye to
tredjedels daler». I naturvidenskapen hersket metrisk, på verdens-
markedet engelsk mål og vekt. Under slike omstendigheter var
engelske måleenheter selvfølgelige for en bok som var henvist til å
hente sitt faktiske bevismateriale nesten utelukkende fra engelske
industrielle forhold. Og denne grunn er også idag avgjørende, så
meget mere som forholdene på verdensmarkedet neppe har for-
andret sig, idet engelsk mål og vekt, særlig for de bestemmende
industrier — jern og bomull — ennu er praktisk talt enerådende.
Til slutt et ord om Marx’s bruk av citater, som er blitt dårlig
forstått. Når det gjelder rent faktiske skildringer og kjensgjer-
ninger tjener citatene, f. eks. fra de engelske blåbøker, selvfølge-
lig ganske enkelt som bevismateriale. Anderledes når andre øko-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
