Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 1. Varer og penger - 1. Varen - 1. Varen som bruksverdi, varen som verdi (verdisubstans, verdistørrelse)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Varen 29
foldige bytteverdier istedenfor en eneste. Men da x skosverte like-
som y silke, z gull o.s.v. er en tønne hvetes bytteverdi, må x sko-
sverte, y silke, z gull o.s.v. kunne erstatte hinannen, de må inne-
holde like store bytteverdier. Det følger derav for det første: De
forskjellige gjeldende bytteverdier for én og samme vare gir alle
uttrykk for det samme, er likeverdige. For det annet: Bytteverdien
kan overhodet bare være det ytre og erkjennbare uttrykk for en
underliggende realitet.
La oss videre ta to varer, f. eks. hvete og jern. Hvad bytte-
forholdet enn er, så lar det sig alltid fremstille i form av en lig-
ning hvori en gitt mengde hvete er lik en eller annen mengde
jern. F. eks. 1 tønne hvete = å tonn jern. Hvad sier denne
ligning? At der i de to ting, i I tønne hvete og i a tonn jern,
er tilstede i like mengder noget som er felles for begge. Begge
er altså lik et tredje, som i og for sig hverken er jern eller hvete.
Hver av dem, forsåvidt som de er bytteverdier, må derfor kunne
tilbakeføres til dette tredje.
Et enkelt eksempel fra geometrien anskueliggjør dette. For å
bestemme og sammenligne flateinnholdet av alle rettlinjede figu-
rer, opløser man dem i trekanter. Trekanten selv tilbakefører man
til et fra den synbare figur ganske forskjellig uttrykk, — det
halve produkt av grunnlinjen og høiden. På samme måte må va-
renes bytteverdier tilbakeføres til noget som er felles for dem alle,
og hvorav de representerer mere eller mindre.
Denne fellesegenskap kan ikke være en geometrisk, fysisk, kje-
misk eller lignende naturlig egenskap ved varene. Deres materi-
elle egenskaper kommer overhodet bare i betraktning forsåvidt som
de gjør varene nyttige, altså til bruksverdier. På den annen side
er det åpenbart nettop abstraksjonen fra deres bruksverdier som
karakteriserer varenes bytteforhold. Innenfor dette veier en bruks-
verdi nøiaktig så meget som enhver annen, når den bare er tilstede
i det riktige mengdeforhold. Eller som Barbon sier: «Den ene
varesort er så god som den annen, når dens bytteverdi er av sam-
me størrelse. Der finnes ingen forskjellighet eller ulikhet mellem
ting av like stor bytteverdi.»! Som bruksverdier er varene frem-
1 «One sort of wares are as good as another, if the value be equal.
There is no difference or distinction in things of equal value — One hun-
dred pounds worth of lead or iron, is of as great value as one hundred
pounds worth of silver and gold.» (N. Barbon: «A Discourse etc.» 8. 53 og 7.)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
