Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 1. Varer og penger - 1. Varen - 2. Det i varene nedlagte arbeides dobbeltkarakter - 3. Verdiformen eller bytteverdien
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Varen 39
fra arbeidets konkrete, nyttige form. Det samme arbeide skaper
i løpet av samme tid alltid like stor verdi, uansett hvordan dets
produktivitet svinger. Men det fremstiller i løpet av samme tid
forskjellige mengder bruksverdier, mere når produktiviteten stiger,
mindre når den synker. Den samme stigning i produktiviteten som
øker arbeidets fruktbarhet og derfor mengden av de bruksverdier
som fremstilles, forminsker derfor denne forøkede varemengdes
verdistørrelse, når den forminsker summen av den arbeidstid som
kreves for å produsere den hele varemengde. En forringelse av
produktiviteten har den omvendte følge.
Alt arbeide er på den ene side anvendelse av menneskelig arbeids-
kraft i fysiologisk betydning, og i denne egenskap av likt menne-
skelig arbeide eller abstrakt arbeide, danner det vareverdien. Alt
arbeide er på den annen side anvendelse av menneskelig arbeids-
kraft i bestemte hensiktsmessige former, og i denne egenskap av
konkret, nyttig arbeide, fremstiller det bruksverdier.!
3. VERDIFORMEN ELLER BYTTEVERDIEN.
Varer kommer til verden som bruksverdier eller materielle ting,
som jern, lintøi, hvete o.s.v. Dette er deres almindelige naturlige
form. Men de er ikke varer undtagen hvis de har en dobbelt
1 For å bevise, «at arbeide alene er den endelige og virkelige måle-
stokk hvormed verdien av alle varer til alle tider kan måles og sammen-
lignes,» sier A. Smith: «Like mengder arbeide må alltid og overalt ha
samme verdi for arbeideren selv. I hans normale tilstand av sundhet,
kraft og virksomhet og med den gjennemsnittsgrad av dyktighet som han
måtte være i besiddelse av, må han alltid opgi tilsvarende deler av sin
ro, sin frihet og sin lykke.» («Wealth of Nations», bind I, kap. V.) På den
ene side forveksler A. Smith her (men ikke overalt.) bestemmelse av ver-
dien ved den arbeidsmengde som er anvendt for å fremstille varen, med
bestemmelse av vareverdien på grunnlag av arbeidets verdi, og forsøker
derfor å bevise at like store mengder arbeide alltid har den samme
verdi.... På den annen side aner han at arbeide, forsåvidt som det frem-
trer i varenes verdi, bare gjelder som ydelse av arbeidskraft, uaktet han
opfatter denne ydelse bare som opofrelse av ro, frihet og lykke, ikke sam-
tidig som normal livsvirksomhet. Han tenker da også på den moderne
lønnsarbeider. Langt mere treffende sier den i note 1 på side 31 citerte
anonyme forgjenger for A. Smith: «En mann har beskjeftiget sig en uke
med å tilveiebringe livsfornødenheter.... og den som gir ham noe annet
i bytte, kan ikke bedre vurdere hvad der er den riktige betaling, enn ved
å regne sammen hvad der kostet ham nøiaktig like meget arbeide og
tid, hvilket i virkeligheten ikke er annet og mere enn å bytte en manns
arbeide nedlagt i en ting i løpet av en bestemt tid, med en annen manns
arbeide nedlagt i en annen ting i løpet av like lang tid.» («Some Thoughts
etc.» 8. 39.)
»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
