Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 1. Varer og penger - 1. Varen - 3. Verdiformen eller bytteverdien - A. Enkel, speciell eller tilfeldig verdiform - 3. Ekvivalentformen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Varen 49
verdi. En sukkertopp er tung, den har vekt fordi den er et legeme,
men man kan ikke se dens vekt på den. Vi tar nu forskjellige
stykker jern hvis vekt tidligere er bestemt. Jernet er som ting
i og for sig like så lite et uttrykk for tyngde som sukkertoppen.
Allikevel setter vi sukkertoppen i vektforhold til jern for å finne
et uttrykk for dens tyngde. I dette forhold gjelder jernet som
en ting som ikke uttrykker noget annet enn tyngde. Jernmeng-
der tjener derfor som vektmål for sukkeret, og representerer i
forhold til sukkeret bare tyngde, et uttrykk for tyngde. Denne
rolle spiller jernet bare innenfor disse forhold, hvor sukkeret eller
en hvilkensomhelst annen ting stilles i forhold til jernet forat tyng-
den skal måles. Hadde ikke begge ting vekt, så kunde de ikke
tre i dette forhold til hinannen, og den ene derfor ikke tjene som
mål for den annens vekt. Legges begge på vektskålen, så ser vi
også i virkeligheten at de som vekt er det samme, og derfor i be-
stemte mengdeforhold er av samme vektstørrelse. Likesom jernet
når det tjener som vektmål, bare uttrykker tyngde i forhold til
sukkertappen, således uttrykker frakken i vårt eksempel bare verdi
i forhold til lintøiet.
Her ophører dog analogien. Jernet representerer i sukkertop-
pens vektuttrykk en for begge ting felles naturegenskap, deres
tyngde, — mens frakken i lintøiets verdiuttrykk representerer en
immateriell egenskap som er felles for begge: deres verdi, noget
rent samfundsmessig.
Idet den relative verdiform uttrykker en vares, f. eks. lintøiets
verdi som noget helt forskjellig fra dens materielle egenskaper, som
lik f. eks. en frakk, tyder selve dette uttrykk på at det skjuler et
samfundsmessig forhold. Omvendt med ekvivalentformen. Den be-
står nettop deri at en vares legeme, f. eks. en frakk, denne ting i
og for sig, uttrykker verdi, altså av naturen har verdiform. Visst-
nok gjelder dette bare innenfor det verdiforhold hvor frakken står
som lintøiets ekvivalent.. Da imidlertid en tings egenskaper ikke
opstår av dens forhold til andre ting, men tvertimot bare viser
sig i slike forhold, synes også frakken å ha ekvivalentform, den
1 Det er overhodet noget eiendommelig ved slike refleksvirkninger.
Det ene menneske er konge bare fordi andre mennesker forholder sig til
ham som undersåtter. Disse tror omvendt at de er undersåtter fordi
han er konge.
4 — Marx Kapitalen.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
