Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 1. Varer og penger - 1. Varen - 3. Verdiformen eller bytteverdien - A. Enkel, speciell eller tilfeldig verdiform - 3. Ekvivalentformen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Varen 51
Men idet dette konkrete arbeide, skredderarbeide, bare gjelder
som uttrykk for udifferentiert menneskelig arbeide, blir det der-
med likt alt annet menneskelig arbeide, likt det arbeide som er
nedlagt i lintøi, og er derfor, skjønt privatarbeide, som alt annet
vareproduserende arbeide, dog arbeide i umiddelbart samfundsmes-
sig form. Nettop derfor fremstiller det sig i et produkt som umid-
delbart lar sig bytte med en annen vare. Det er altså en tredje
eiendommelighet ved ekvivalentformen, at privatarbeide blir til sin
motsetning, til arbeide i umiddelbart samfundsmessig form.
Begge de sist utviklede eiendommeligheter vea ekvivalentfor-
men blir ennu lettere å forstå, hvis vi går tilbake til den store for-
sker som først har analysert verdiformen, som så mange andre
tankeformer, samfundsformer og naturformer. Det er Aristoteles.
Først uttaler Aristoteles klart at varens pengeform bare er den
enkle verdiform i videre utviklet skikkelse, d. v. s. uttrykk for en
vares verdi i en hvilkensomhelst annen vare. Han sier:
«5 senger = 1 hus»
«adskiller sig ikke» fra:
«5 senger = så og så mange penger.»
Han innser videre at det verdiforhold hvorav dette verdiuttrykk
utspringer, på sin side betinger at huset blir stillet kvalitativt likt
med sengene, og at disse materielt forskjellige ting ikke uten sådan
vesenslikhet kunde stilles overfor hinannen som kommensurable
størrelser. «Varebyttet», sier han, «kan ikke finne sted uten lik-
het, men likhet ikke uten kommensurabilitet.» Her stusser han
imidlertid og opgir den videre analyse av verdiformen. «Men det
er I Sannhet umulig at så forskjelligartede ting kan være kommen-
surable», d. v. s. kvalitativt like. Denne likestilling kan bare være
noget som er tingenes sanne natur fremmed, altså bare «nødhjelp
for det praktiske behov».
Aristoteles sier oss altså selv hvorpå hans videre analyse stran-
det, nemlig på det manglende verdibegrep. Hvad er det like, d. v. s.
den felles substans som tillater huset å forestille sengene i senge-
nes verdiuttrykk? Noget slikt kan «i virkeligheten ikke eksistere»,
sier Aristoteles. Hvorfor? Huset forestiller i forhold til sengene
noget likeartet, forsåvidt som det forestiller det som virkelig er
likt i begge, i sengene og i huset. Og det er — menneskelig ar-
beide.
Men at alt arbeide i form av vareverdier uttrykkes som likt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
