Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 1. Varer og penger - 1. Varen - 3. Verdiformen eller bytteverdien - A. Enkel, speciell eller tilfeldig verdiform - 3. Ekvivalentformen - 4. Den enkle verdiform i dens helhet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
52 Varen
menneskelig arbeide og derfor som likeverdig, kunde Aristoteles
ikke lese ut av verdiformen selv, fordi det greske samfund berodde
på slavearbeide og derfor hadde menneskenes og deres arbeidskref-
ters ulikhet som naturbasis. Verdiuttrykkets hemmelighet, alt
arbeides likhet og likeverdighet fordi og forsåvidt som det over-
hodet er menneskelig arbeide, kan først løses efterat den menne-
skelige likhets begrep alt har opnådd en folkefordoms fasthet. Men
dette er først mulig i et samfund hvor vareformen er arbeidspro-
duktenes almindelige form, og følgelig også menneskenes innbyr-
des forhold som vareeiere det herskende samfundsmessige forhold.
Aristoteles’s geni viste sig nettop deri at han i varens verdiuttrykk
opdaget et likhetsforhold. Bare den historiske begrensning av det
samfund hvori han levet, forhindret ham fra å finne ut hvori dette
likhetsforhold «i sannhet» består.
4. DEN ENKLE VERDIFORM I DENS HELHET.
En vares enkle verdiform inneholdes i dens verdiforhold til en
forskjelligartet vare eller i bytteforholdet til denne. Varen A’s
verdi blir kvalitativt uttrykt gjennem varen B’s umiddelbare bytt-
barhet med varen A. Den uttrykkes kvantitativt derved at en be-
stemt mengde av varen B lar sig bytte med den givne mengde av
varen A. Med andre ord: En vares verdi uttrykkes selvstendig
derved at den fremstilles som «bytteverdi». Når det i begynnelsen
av dette kapitel på gjengs maner het: «Varen er bruksverdi og
bytteverdi», så var dette, strengt tatt, uriktig. Varen er bruks-
verdi eller bruksgjenstand og «verdi». Den viser denne sin dob-
belte beskaffenhet så snart dens verdi får en egen, fra dens na-
turalform forskjellig uttrykksform, bytteverdien, og den har aldri
denne form isolert betraktet, derimot bare i verdi- eller byttefor-
hold til en annen forskjelligartet vare. Vet man engang dette, så
gjør dog denne uttrykksmåte ingen skade, men tjener til for-
kortning.
Vår analyse beviste at varens verdiform eller verdiuttrykk ut-
springer fra vareverdiens natur, ikke omvendt verdi og verdistør-
relse fra deres uttrykksmåte som bytteverdi. Allikevel behersker
denne vrangforestilling såvel merkantilistene og deres moderne ef-
terlignere — som Ferrier, Ganilh o.s.v.: — som også deres motset-
1 F.C. A. Ferrier (underinspektør i tollvesenet): «Du Gouvernement
considéré dans ses rapports le commerce», Paris 1805 og Charles Ga-
pnilh: «Des Systemes de IBconomie Politique». 2nen utgave. Paris 1821.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
