Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 1. Varer og penger - 1. Varen - 3. Verdiformen eller bytteverdien - A. Enkel, speciell eller tilfeldig verdiform - 4. Den enkle verdiform i dens helhet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Varen 53
ninger, de moderne frihandelskremmere, som Bastiat og konsorter.
Merkantilistene legger hovedvekten på verdiuttrykkets kvalitative
side, derfor på varens ekvivalentform, som i penger har fått sin
ferdige skikkelse, — de moderne frihandelskrenmimere derimot, som
for enhver pris må bli sin vare kvitt, på den relative verdiforms
kvantitative side. For dem eksisterer følgelig hverken varens veydi
eller verdistørrelse undtagen uttrykt i bytteforholdet, derfor bare
i den daglige priskurant. Skotten MacLeod, hvis opgave det er å
pynte op Lombardstreets helt forvirrede forestillinger med så me-
gen lærdom som mulig, danner den vellykkede syntese av de over-
troiske merkantilister og de oplyste frihandelskremmere.
En nærmere betraktning av det verdiuttrykk for varen Å som
inneholdes i verdiforholdet til varen B har vist at innenfor dette
verdiforhold gjelder varen A’s naturalform bare som bruksverdi,
varen B’s naturalform bare som verdiform eller verdirepresentant.
Den indre motsetning mellem bruksverdi og verdi blir altså frem-
stillet gjennem en ytre motsetning, d. v. s. gjennem et forhold
mellem to varer, hvor den ene vare, hvis verdi skal uttrykkes, umid-
delbart bare gjelder som bruksverdi, mens derimot den annen vare
hvori verdi uttrykkes, umiddelbart bare gjelder som bytteverdi.
En vares enkle verdiform er altså den enkle fremstilling av den
motsetning mellem bruksverdi og verdi som den inneholder.
Under alle samfundstilstander er arbeidsproduktet bruksgjen-
stand, men bare i en historisk bestemt utviklingsepoke, som trem-
stiller det arbeide som er nedlagt i en bruksgjenstand under dets
produksjon som en «objektiv» egenskap, d. v. s. som dens verdi,
forvandles arbeidsproduktet til vare. Derav følger at varens enkle
verdiform også er arbeidsproduktets enkle vareform, at altså ut-
viklingen av vareformen faller sammen med utviklingen av verdi-
formen.
Ved første øiekast ser man at den enkle verdiform er utilstrek-
kelig, en kime som først gjennem en rekke forvandlinger mod-
nes til prisform.
Når varen A’s verdi uttrykkes i en hvilkensomhelst vare B, ad-
skilles dens verdi bare fra dens egen bruksverdi og den stilles der-
for bare i bytteforhold til en enkelt, fra den selv forskjellig vareart,
men dens kvalitative likhet og kvantitative proporsjonalitet med
alle andre varer fremstilles ikke. En vares enkle, relative verdi-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>