Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 1. Varer og penger - 1. Varen - 4. Varens fetisjkarakter og dens hemmelighet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Varen 63
innhold og hvilken form den enn har, er en ydelse av den menne-
skelige hjerne, menneskelige nerver, muskler, sanseorganer O.s.V.
For det annet er arbeidets egenart, dets kvalitet påtagelig forskjel-
lig fra dets mengde, arbeidsydelsens tidsvarighet, og det er denne
som danner grunnlaget for verdistørrelsen. Under alle forhold måtte
menneskene være interessert i lengden av den arbeidstid som pro-
duksjonen av levnedsmidler krever, om enn ikke i like høl grad
på de forskjellige utviklingstrin. For det tredje, så snart men-
neskene begynner å arbeide for hinannen på en eller annen måte,
antar arbeidet samfundsmessig form.
Hvad er altså årsaken til den gåtefulle karakter som arbeids-
produktet får så snart det antar vareform? Det skyldes åpenbart
denne form selv. De menneskelige arbeiders likhet får den saklige
form, at arbeidsproduktene blir like som verdier, ydelse av men-
neskelig arbeidskraft målt ved tidsvarigheten antar form av ar-
beidsproduktenes verdistørrelse, endelig får forholdet mellem pro-
dusentene, som avspeiler deres arbeides samfundsmessige karakter.
form av et samfundsmessig forhold mellem arbeidsproduktene.
Det hemmelighetsfulle ved vareformen består altså ganske en-
kelt deri, at varene for menneskene gjenspeiler deres eget arbeides
samfundsmessige karakter som en objektiv egenskap ved arbeids-
produktene selv, som disse tings samfundsmessige naturegenskap.
Derfor fremtrer også produsentenes samfundsmessige forhold til
totalarbeidet som et samfundsmessig forhold mellem ting som eksi-
sterer utenfor dem selv. Arbeidsproduktene blir varer, d. v. s.
ting med oversanselige eller samfundsmessige egenskaper. På lig-
nende måte fornemmes lysinntrykket fra en ting på synsnerven
ikke som et subjektivt irritament på synsnerven selv, men som en
objektiv gjenstand utenfor øiet. Men ved synsinntrykket blir vir-
kelig lys kastet fra en ting, en ytre gjenstand, på en annen ting,
øiet. Det er et fysisk forhold mellem fysiske ting. Derimot har
vareformen og verdiforholdet mellem arbeidsproduktene hvori
den viser sig, overhodet ingen forbindelse med varenes fysiske
egenskaper og de derav flytende materielle forhold. Det er bare
det særlige samfundsmessige forhold mellem menneskene selv, som
i dette tilfelle i deres sinn fremtrer som et forhold mellem tingene.
For å finne en analogi, må vi derfor flykte til religionens tåke-
verden. Her synes produktene av menneskenes egne hjerner å
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
