Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 1. Varer og penger - 1. Varen - 4. Varens fetisjkarakter og dens hemmelighet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Varen 67
Enhver tenkning over det menneskelige livs former, altså også
den videnskapelige analyse, slår inn på en vei som er motsatt den
virkelige utviklings vei. Den begynner post festum og derfor med
utviklingsprosessens ferdige resultat. De samfundsformer som
stempler arbeidsproduktene som varer og derfor er vareomsetnin-
gens forutsetninger, har allerede fått fasthet som samfundslivets
naturformer før menneskene forsøker å gjøre sig regnskap, ikke
over at disse former er historisk betinget, de ansees tvertimot alle-
rede for å være uforanderlige, men over deres innhold. Såle-
des var det først analysen av vareprisene som førte til bestem-
melse av verdistørrelsene, det var varenes felles pengeuttrykk som
førte til fastsettelse av deres verdikarakter. I virkeligheten skju-
ler imidlertid denne ferdige form — pengeformen — privatarbei-
dets samfundsmessige karakter, og derfor privatarbeiderens sam-
fundsmessige forhold, istedenfor å avdekke dem. Når Jeg sier at
frakker, støvler o.s.v. forholder sig til lintøi som den almengyldige
materialisering av abstrakt menneskelig arbeide, så er dette ut-
trykks forrykthet iøienspringende. Men når produsentene av
frakker, støvler o.s.v. stiller disse varer i forhold til lintøi som al-
mengyldig ekvivalent — eller til gull og sølv, hvad der ikke for-
andrer saken — viser forholdet mellem deres privatarbeider og
det samfundsmessige totalarbeide sig for dem i nøiaktig denne for-
rykte form.
Slike former danner nettop den borgerlige økonomis grunnbegre-
per. De er samfundsmessig gyldige, altså objektive tankeformer for
produksjonsforholdene under denne historisk bestemte samfundsmes-
sige produksjonsmåte, vareproduksjonen. Hele vareverdenens my-
stikk, all trolldom og alt spøkeri som omgir arbeidsproduktene som
følge av vareproduksjonen, forsvinner derfor så snart vi går over
til andre produksjonsformer.
Socialøkonomien elsker Robinsonader,! la oss derfor begynne med
Robinson på hans ø. Beskjeden som han er hjemmefra, har han dog
: Heller ikke Ricardo er uten sin Robinsonade. «Urfiskeren og ur-
jegeren lar han straks som vareeiere bytte fisk og vilt i forhold til den
arbeidstid som er nedlagt i disse bytteverdier. Ved denne anledning hen-
faller han til den anakronisme å la urfiskeren og urjegeren ved bereg-
ning av sine arbeidsredskaper rådspørre de annuitetstabeller som var
gangbare på Londonerbørsen i 1817. «Hr. Owens parallellogrammer» sy-
nes å være den eneste samfundsform han kjente ved siden av den bor-
gerlige» (Karl Marx: «Zur Kritik etc.» s. 38, 39.)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
