Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 1. Varer og penger - 1. Varen - 4. Varens fetisjkarakter og dens hemmelighet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Varen TI
nes tilsvarende utrygghet med hensyn til produksjonen av levneds-
midler, med derav følgende utrygghet i forhold til hinannen og
til naturen. Denne virkelige engstelse gjenspeiler sig idémessig i
de gamle natur- og folkereligioner. Den religiøse gjenspeiling av
den virkelige verden kan overhodet først forsvinne når vilkårene i
menneskenes praktiske hverdagsliv alltid gjenspeiler gjennemsik-
tige, fornuftige forhold mellem menneskene innbyrdes og mellem
menneskene og naturen. Den samfundsmessige livsprosess, d. v. s.
den materielle produksjonsprosess, kaster først sitt mystiske tåke-
slør så snart den blir frie, samfundsforbundne menneskers produk-
sjonsprosess og står under deres bevisste, planmessige kontroll.
Dertil kreves dog et materielt grunnlag for samfundet eller en rek-
ke materielle eksistensbetingelser, som igjen selv er det naturlige
resultat av en lang og pinefull historisk utvikling.
Visstnok har socialøkonomien, om enn bare ufullkomment,! ana-
lysert verdi og verdistørrelse, og har opdaget det innhold som
1 Tredje og fjerde bind av dette verk vil vise at Ricardos analyse av
verdistørrelsen er utilstrekkelig — og den er den beste. Men hvad verdi
i sin almindelighet angår, skjelner den klassiske socialøkonomi ingen-
steds uttrykkelig og med klar bevissthet mellem det arbeide som frem-
stiller sig i produktets verdi, og det samme arbeide når det fremstiller sig
i produktets bruksverdi. I virkeligheten skjelner den selvfølgelig mellem
dem, da arbeidet snart betraktes kvantitativt, snart kvalitativt. Men det
faller den ikke inn at den rent kvantitative forskjell mellem varene forut-
setter deres kvalitative enhet eller likhet, altså deres reduksjon til ab-
strakt menneskelig arbeide. Ricardo f. eks. erklærer sig enig med Destutt
de Tracy når denne sier: «Da det er sikkert at våre fysiske og psykiske
evner alene er vår oprinnelige rigdom, er anvendelsen av disse evner, ar-
beide av en eller annen art, vår oprinnelige formue, og det er alltid gjen-
nem arbeide at alle de ting skapes som vi kaller rigdom.... Det er også
sikkert at alle disse ting bare representerer det arbeide som har skapt
dem, og hvis de har verdi, eller endog to forskjellige verdier, kan disse
bare skrive sig fra verdien av det arbeide som de flyter ut av.» (Ricardo:
«The Principles of Political Economy», 3dje utgave, London 1821, s. 334.)
Vi antyder bare at Ricardo smugler sin egen dypere mening inn hos
Destutt. Destutt sier visstnok på den ene side at alle de ting som dan-
ner rigdom «representerer det arbeide som har skapt dem», men på den
annen side at de får sine «to forskjellige verdier» (bruksverdi og bytte-
verdi) fra «arbeidets verdi». Han henfaller dermed til vulgærøkonomiens
flathet, som forutsetter den ene vares verdi (her arbeide) kjent, for deri-
gjennem bakefter å bestemme de andre varers verdi. Ricardo opfatter
kam slik at arbeide (ikke arbeidets verdi) fremstiller sig såvel i bruks-
verdi som. i bytteverdi. Men selv er han så lite klar over arbeidets dob-
belte karakter at han i hele kapitlet: «Value and Riches, Their Distinc-
tive Properties» møisommelig må slå om sig med en J. B. Says trivialite-
ter. Tilslutt er han derfor også ganske forbauset over at Destutt visst-
nok er ehig med ham med hensyn til arbeide som verdikilde, og på den
annen side allikevel er i overensstemmelse med Say med hensyn til verdi-
begrepet.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
