Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 1. Varer og penger - 3. Pengene eller vareomsetningen - 1. Verdimål
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
86 Pengene eller vareomsetningen
En vares verdi uttrykt i gull: x vare Å = y pengevare, er
dens pengeform eller dens pris. En eneste ligning, som 1 tonn
jern = 50 gram gull, er nu tilstrekkelig for å fremstille jernets
verdi i samfundsmessig målestokk. Det er ikke lenger nødvendig
å stille ligningen i rad og rekke med verdiligningene for de an-
dre varer, idet ekvivalentvaren, gullet, nu er blitt penger. Varc-
nes almindelige relative verdiform har derfor nu fått tilbake det
utseende den oprinnelig hadde som enkel relativ verdiform. Den
utfoldede relative verdiform, eller den endeløse rekke av relative
verdiuttrykk, blir på den annen side pengevarens særlige relative
verdiform. Men denne rekke verdiuttrykk foreligger allerede i
vareprisene. Leser man en priskurant baklengs, finner man pen-
genes verdistørrelse fremstillet i alle mulige varer. Penger har
derimot ingen pris. For å ta del i de andre varers felles relative
verdiform måtte pengene sammenlignes med sig selv som sin egen
ekvivalent.
Prisen eller varens pengeform er, som dens verdiform over-
hodet, adskilt fra varens håndgripelige, reelle legemsform. Den
er altså bare en ideell eller tenkt form. Verdien av jern, lintøi,
hvete o.s.v. finnes, skjønt usynlig, i disse ting selv. Den blir
fremstillet gjennem deres likhet med gull, et forhold til gull som
så å si bare spøker i disse varers egne hoder. Vareeieren må der-
for låne dem sin tunge eller henge en papirlapp på dem for å
meddele omverdenen deres pris.) Da vareverdienes uttrykk i gull
er ideelt, er også tenkt eller ideelt gull tilstrekkelig i denne forbin-
delse. Hver vareeier vet at han ennu langt fra har omsatt sine
varer i gull, når han har gitt deres verdi prisform eller tenkt gull-
1 Den ville eller halvville bruker tungen anderledes. Kaptein Parry
forteller f. eks. om beboerne på vestkysten av Baffinsbukten: <«I dette
tilfelle (ved bytte av produkter) ...... slikket de den (tingen som blev
tilbudt dem) to ganger med tungen, hvorefter de syntes å mene at han-
delen var avsluttet på en tilfredsstillende måte.» De østlige eskimoer
slikket også alltid enhver ting som de byttet til sig så snart de mottok
den. Når tungen på denne måte i norden gjelder som organ for til-
egnelse, er det intet under at maven i syden gjelder som organ for den
opsamlede eiendom, og at en kaffer bedømmer en manns rigdom efter
hans fedme. Kafferne er underfundige folk: Den officielle engelske sund-
hetsberetning av 1864 beklager at en stor del av arbeiderklassen lider av
mangel på fettdannende stoffer, mens en viss dr. Harvey, som dog ikke
har opdaget blodomløpet, samme år gjorde sin lykke ved kvaksalverrecep-
ter som lovet å befri bourgeoisiet og aristokratiet for vekten av deres
fettoverflod.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
