Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 1. Varer og penger - 3. Pengene eller vareomsetningen - 1. Verdimål
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Pengene eller vareomsetningen 93
kvalitative motsetninger, således at den ophører å være pris, op-
hører å være verdiuttrykk, uaktet pengene bare er varens verdi-
form. Ting som i og for sig ikke er varer, f. eks. samvittighet,
ære o.s.v., kan være til fals for penger og gjennem prisen anta
vareform. En ting kan således formelt ha pris uten å ha verdi.
Prisuttrykket blir her imaginært som visse størrelser i mate-
matikken. På den annen side kan også en imaginær prisform
skjule et virkelig verdiforhold, eller et derfra avledet forhold, som
f. eks. prisen på udyrket jord, som ingen verdi har fordi menneske-
lig arbeide ikke er nedlagt i den.
Som tilfelle er med den relative verdiform overhodet, gir pri-
sen uttrykk for en vares verdi, f. eks. 1 tonn jern, derved at en
bestemt mengde av ekvivalenten, f. eks. 50 gram gull, umiddelbart
lar sig bytte med jern, men på ingen måte omvendt, at jern på
sin side umiddelbart lar sig bytte med gull. For å gi bytteverdien
praktisk virkning, må altså varen kaste sitt naturlige legeme, for-
vandle sig fra tenkt gull til virkelig gull, selv om denne forvand-
ling er forbundet med like så mange vanskeligheter som overgangen
fra «nødvendighet» til «frihet» i den Hegelske filosofi, eller hum-
merens sprengning av sitt eget skall, eller kirkefaderen Hieroni-
mus’s drukning av den gamle Adam. Ved siden av sin virkelige
skikkelse, jern f. eks., kan varen i prisen cie en ideell verdiskik-
kelse, eller en tenkt gullskikkelse, men den kan ikke samtidig være
virkelig jern og virkelig gull. Ved fastsettelsen av prisen er det
nok å likestille den med tenkt gull. Den må erstattes med gull
for at den skal kunne gjøre tjeneste for eieren som almindelig
ekvivalent. Henvendte jernets eier sig f. eks. til eieren av en ver-
densglad vare, og henviste ham til jernets pris som jo er penge-
form, så vilde han få det samme svar som St. Peter gav Dante
i himmelen da han leste op trosformularet:
«På riktig måte
er vekt og stoff ved mynten nu blitt prøvet,
men si mig om du også har den i pungen.»
1 Likesom Hieronymus i sin ungdom måtte kjempe meget med sitt
naturlige kjød, hvilket hans kamp i ørkenen med skjønne kvinnebilleder
viser, så måtte han i sin alderdom kjempe med sitt åndelige «kjød».
«Jeg tenkte mig,» sier han f. eks., «i ånden foran verdens dommer.»
«Hvem er du?» spurte en stemme. «Jeg er en kristen.» «Du lyver,»
torånet verdensdommeren. «Du er bare en ciceronianer!»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
