Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 2. Pengenes forvandling til kapital - 4. Pengenes forvandling til kapital - 1. Kapitalens almindelige formel
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Pengenes forvandling til kapital 141
produkter eller av de forskjellige stoffer hvori det samfundsmes-
sige arbeide fremstiller sig, er her bevegelsens innhold. Ander-
ledes i kretsløpet P — V — P. Det synes ved første øiekast å
være innholdsløst. Kretsløpets begynnelse og avslutning har sam-
me økonomiske form. Begge er penger, altså ikke kvalitativt for-
skjellige bruksverdier, idet penger nettop er varenes forvandlede
skikkelse, hvori deres særlige bruksverdier forsvinner. Først å
bytte 100 pund sterling med bomull og derpå den samme bomull
med 100 pund sterling, altså å gå en omvei for å bytte penger
med penger, det samme med det samme, synes likeså hensiktsløst
som absurd. En pengesum kan overhodet bare adskilles fra en
annen pengesum ved sin størrelse. Innholdet i kretsløpet P — V
— P skyldes derfor ikke en kvalitativ forskjell mellem begynnelsen
og avslutningen, da begge er penger, men bare der kvantitative
forskjell mellem dem. Tilslutt blir flere penger trukket ut av
omsetningen enn der til å begynne med blev kastet inn i den. Bom-
ullen som blev kjøpt for 100 pund sterling, blir igjen solgt f. eks.
for 100 + 10 pund sterling eller 110 pund sterling. Den fullsten-
dige form for denne prosess er derfor P — V — P”, hvor P’ = P +
AP, d. v. 5. lik den oprinnelig innskutte pengesum plus en til-
vekst. Denne tilvekst eller overskuddet ut over den oprinnelige
verdi kaller jeg — merverdi. Den verdi som oprinnelig blev inn-
skudt, bevares altså ikke bare under kretsløpet, men den endrer
1 «Man bytter ikke penger med penger», tilroper Mercier de la Riviere
merkantilistene («L’Ordre naturel etc.» s. 468.) I et verk som selv sier
at det omhandler «handel» og «spekulasjon», leser man: <«All handel be-
står i bytte av ting av forskjellig art, og fordelen (for kjøpmannen?)
skyldes nettop denne forskjell. Å bytte et pund brød med et pund brød
vilde være uten enhver fordel.... derav den fordelaktige motsetning mel-
lem handel og spill, som bare er bytte av penger med penger.» (Th.
Corbet: «An Inquiry into the Causes and Modes of the Wealth of Indi-
viduals; or the Principles of Trade and Speculation explained». London
1841, s. 5.) Ennskjønt Corbet ikke ser at P — P, bytte av penger med
penger, er den karakteristiske omsetningsform, ikke bare for handels-
kapitalen, men for kapital overhodet, medgir han i det minste at en slags
bandel, nemlig spekulasjonen, har denne form felles med spill, men så
kommer MacCulloch og finner ut at å kjøpe for å selge er å spekulere,
slik at forskjellen mellem spekulasjon og handel bortfaller. «Enhver for-
retning hvor en vare kjøpes for å selges igjen er i virkeligheten speku-
lasjon.» (MacCulloch: «A Dictionary practical etc. of Commerce», Lon-
don 1847, s. 1058.) Pinto uttaler sig ulike naivere: «Handel er spill
(denne sats er lånt fra Locke) og man tjener ikke ved å spille med tig-
sere. Hvis man efterhvert vant alt fra alle, måtte man gi tilbake største-
delen av gevinsten for å kunne begynne spillet påny.» (Pinto: «Traité
de la Circulation et du Crédit». Amsterdam 1771, s. 231.)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
