Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 2. Pengenes forvandling til kapital - 4. Pengenes forvandling til kapital - 1. Kapitalens almindelige formel
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Pengenes forvandling til kapttal 143
oprinnelige 100 pund sterling, og er beredt til å begynne
den verdiøkende virksomhet påny." Bevegelsen avsluttes med pen-
ger, som igjen danner begynnelsen til en bevegelse av samme slags.
Slutten av hvert enkelt kretsløp hvor kjøpet finner sted før salget,
er derfor av sig selv begynnelsen til et nytt kretsløp. Den enkle
vareomsetning — å selge for å kjøpe — tjener et formål som lig-
ger utenfor omsetningen, tilegnelse av bruksverdi, tilfredsstillelse
av behov. Pengenes kretsløp som kapital er derimot et formål i
sig selv, for en verdi bevarer bare sin verdiøkende evne forsåvidt
bevegelsen stadig fornyes. Kapitalens bevegelse er derfor endeløs.
Som bevisst representant for denne bevegelse blir pengeeieren
kapitalist. Hans person, eller rettere sagt hans lomme, er penge-
nes utgangspunkt og endepunkt. Det objektive innhold av dette
1 «Kapitalen deler sig .... i den oprinnelige kapital og profitten, til-
veksten til kapitalen .... selv om denne profitt i praksis straks slår
om til kapital og inngår i omsetningen sammen med den.» (F. Engels:
«Umrisse zu einer Kritik der Nationalökonomie» i «Deutsch Französische
Jahrbucher, utgitt av Arnold Ruge og Karl Marx». Paris 1844, s. 99.)
2 Aristoteles opstiller chrematistikk som motsetning til økonomi. Han
tar sitt utgangspunkt i økonomien. Forsåvidt økonomi er erhvervskunst,
begrenser den sig til å skaffe tilveie hvad der er nødvendig for å oprett-
holde livet og hvad der er nyttig for familien eller staten. «Den sanne
rigdom består av slike bruksverdier, for det som trenges av denne slags
eiendom for en tilfredsstillende livsførsel, er ikke ubegrenset. Der finnes
imidlertid en annen slags erhvervskunst som fortrinsvis og med rette
kalles chrematistikk, og ifølge denne synes det ikke å finnes grenser for
rigdom og eiendom. Varehandelen (det ord som Aristoteles bruker betyr
ordret kramhandel, og han velger denne form fordi bruksverdiene der
er fremherskende) hører ikke naturlig med til chrematistikker. fordi vare-
handelen bare beskjeftiger sig med hvad der er nødvendig for kjøperen
og selgeren selv.» Derfor, sier han videre, var også tuskhandel den op-
rinnelige form for varehandel, men med dens vekst opstod nødvendigvis
pengene. Med pengenes opfinnelse måtte tuskhandelen nødvendigvis ut-
vikle sig til varehandel, og denne utviklet sig videre i motsetning til sin
oprinnelige tendens, til chrematistikk, til kunsten å tjene penger. Chre-
matistikk adskiller sig fra økonomi deri at «for den er omsetningen kil-
den til rigdom. Penger synes å være det centrale i omsetningen, for
penger er begynnelsen og slutten for denne slags handel. Derfor er også
rigdom, slik som chrematistikken tilstreber den, ubegrenset. Enhver
kunst som ikke i sitt mål ser et middel, men derimot betrakter det som
et siste sluttmål, er ubegrenset i sin streben, for den søker alltid å komme
dette sluttmål nærmere, mens de kunster hvis umiddelbare mål bare er
midler som skal tjene andre mål, ikke er ubegrenset, da sluttmålet selv
setter grenser for dem. Derfor kjenner chrematistikken ingen grenser
for sitt mål, men dens mål er absolutt berikelse. Økonomien, men ikke
chrematistikken, har en grense .... den første har et annet mål enn pen-
gene, den annens mål er pengenes formerelse .... Forvekslingen av disse
to former, som griper inn i hinannen, har foranlediget enkelte til å be-
trakte bevarelse og forøkelse av pengene i det uendelige som økonomiens
sluttmål.» (Aristoteles: «De Republica», bind I, kapitel 8, 9 og flg.)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
