Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 2. Pengenes forvandling til kapital - 4. Pengenes forvandling til kapital - 3. Kjøp og salg av arbeidskraften
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Pengenes forvandling til kapital 163
senterer arbeidskraften daglig en halv dags samfundsmessig gjen-
nemsnittsarbeide, eller en halv arbeidsdag er nødvendig for den dag-
lige produksjon av arbeidskraften. Den arbeidstid som daglig kreves
for å fremstille arbeidskraften, danner arbeidskraftens dagsverdi,
eller verdien av den daglig fornyede arbeidskraft. Hvis også ver-
dien av en daler svarer til en halv dags samfundsmessig gjennem-
snittsarbeide, så er en daler den pris som svarer til arbeidskraf-
tens dagsverdi. Falbyr arbeidskraftens eier den for en daler, så
er salgsprisen lik verdien, og efter vår forutsetning betaler penge-
eieren, som er opsatt på å forvandle sin daler til kapital, denne verdi.
Verdien av den varemengde som arbeidskraftens bærer, men-
nesket, daglig må fortære for å kunne fornye sin livsprosess, altså
verdien av de fysisk uundværlige livsmidler, danner den siste grense
eller minimalgrensen for arbeidskraftens verdi. Synker prisen på
arbeidskraften til dette minimum, så synker den under sin verdi,
for på slike vilkår kan den bare oprettholdes og utvikles i forkrøblet
form. Men verdien av enhver vare bestemmes av den arbeidstid
som trenges for å fremstille den med normal kvalitet.
Det er overordentlig billig sentimentalitet å anse denne
verdibestemmelse av arbeidskraften som følger av sakens natur,
for å være brutal og å jamre sig med Rossi: <A forstå ar-
beidsevnen, mens man ser bort fra de livsmidler som arbeidet
trenger under produksjonsprosessen, er å forstå et hjernespinn.
Den som sier arbeide, den som sier arbeidsevne, sier samtidig
arbeider og livsmidler, arbeider og arbeidslønn.»!" Den som sier
arbeidsevne, sier ikke arbeide, like så lite som den som sier
fordøielsesevne, sier fordøielse. Til denne prosess kreves
som bekjent mere enn en god mave. Den som sier ar-
beidsevne, ser ikke bort fra de til arbeidets underhold nødven-
dige livsmidler. Arbeidsevnens verdi finner tvertimot sitt uttrykk
i disse livsmidlers verdi. Blir arbeidsevnen ikke solgt, så er den
uten nytte for arbeideren, da føler han det tvertimot som en gru-
som naturnødvendighet, at hans arbeidsevne har krevet en bestemt
mengde livsmidler til sin fremstilling og stadig påny krever dem
til sin fornyelse. Han opdager da med Sismondi: «Arbeidsevnen
.. er ingenting når den ikke blir solgt.»?
1 Rossi: «Cours d’Economie Politique», Brussel 1842, s. 379.
2 Sismondi: «Nouveaux Principes d’Economie Politique», bind I, s. 112.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
