Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 2. Pengenes forvandling til kapital - 4. Pengenes forvandling til kapital - 3. Kjøp og salg av arbeidskraften
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
164 Pengenes forvandling til kapital
Denne særegne vares, arbeidskraftens, eiendommelige natur
medfører at dens bruksverdi ikke virkelig går over til kjøperen,
idet avtalen mellem kjøper og selger avsluttes. Dens verdi var,
som verdien av enhver annen vare, bestemt allerede før den trådte
inn i omsetningen, for en bestemt mengde menneskelig arbeide blev
allerede på forhånd anvendt for å fremstille den, mens dens bruks-
verdi først kommer til anvendelse gjennem den senere kraftutfol-
delse. Arbeidskraftens salg og arbeidsydelsen, dens anvendelse som
bruksverdi, faller derfor efter hinannen i tid. Men for slike varer
hvor det formelle salg av bruksverdien og dens virkelige overdragel-
se til kjøperen faller efter hinannen i tid, tjener kjøperens penger
som oftest som betalingsmiddel. I alle land med kapitalistisk pro-
duksjonsmåte blir arbeidskraften først betalt efterat den allerede
har vært i virksomhet gjennem den tid som blev fastsatt i kjøpe-
kontrakten, f. eks. ved slutten av hver uke. Arbeideren gir der-
for overalt kapitalisten arbeidskraftens bruksverdi på forskudd, han
lar kjøperen forbruke den før han mottar dens pris, han krediterer
derfor overalt kapitalisten. At denne kredittgivning ikke er nogen
tom innbilning, viser ikke bare det mere tilfeldige tap av krediteret
arbeidslønn når kapitalisten går bankerott? men også en rekke
mere varige virkninger.> Imidlertid er det uten betydning for
1 «Alt arbeide betales efter at det er avsluttet» («An Inquiry into
those Principles respecting the Nature of Demand etc.» London 1821,
s. 104.) «Den forretningsmessige kreditt begynte i det øieblikk da arbei-
deren, produksjonens første ophavsmann, ved hjelp av sin tidligere spar-
sommelighet var istand til å vente på lønnen for sitt arbeide en uke, 14
dager, en måned, et kvartal, o.s.v.» (Ch. Ganilh: «Des Syståmes de 1’Fco-
nomie Politique», 2nen utgave, Paris 1821, bind I, s. 150.)
2? «Arbeideren utlåner sin virksomhet», men, tilføier Storch listig.
«han risikerer intet», uten «å tape sin lønn.... Arbeideren nedlegger
intet materielt i produktet.» (Storch: «Cours d’Economie Politique».
Petersburg 1815, bind II, s. 37.)
3. Et eksempel. I London finnes to slags bakere, de som selger brød
til full pris, og de som selger brød til underpris. Denne siste gruppe
omfatter over % av samtlige bakere i London. (s. XXXII i regjerings-
kommissær H. S. Tremmenheeres rapport om «Grievances complained of
by the journeymen bakers etc.», London 1862.) Disse underselgere fører
nesten undtagelsesfritt brød som er forfalsket ved tilsetning av alun, såpe,
pottaske, kalk, Derbyshire stenmel, og lignende appetittlige, nærende og
sunde ingredienser. (Se den ovenfor citerte blåbok, likeså innberetnin-
gen fra «Committee of 1855 on the Adulteration of Bread», og dr. Hassalls
«Adulterations Detected» 2nen utgave London 1862.) Sir John Gordon
erklærte for komiteen at «som følge av disse forfalskninger får den fattige
som lever av 2 pund brød om dagen, nu i virkeligheten ikke fjerdeparten av
det næringsstoff han skulde ha, bortsett fra de skadelige virkninger på
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
