Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 2. Pengenes forvandling til kapital - 4. Pengenes forvandling til kapital - 3. Kjøp og salg av arbeidskraften
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Pengenes forvandling til kapital 165
varebyttets egen natur om pengene tjener som kjøpemiddel eller
betalingsmiddel. Arbeidskraftens pris er fastsatt ved avtale selv
om den først betales efterat den er forbrukt. Arbeidskraften er
solgt, uaktet den først senere blir betalt. For å opfatte forholdet
i sin renhet er det dog nyttig foreløbig å forutsette, at arbeids-
kraftens eier mottar den avtalte pris samtidig som salget fin-
ner sted.
Vi kjenner nu den måte hvorpå den verdi bestemmes, som
pengeeieren utbetaler eieren av denne eiendommelige vare, arbeids-
kraften. Den bruksverdi som kjøperen på sin side får i bytte,
viser sig først i det virkelige forbruk, i forbruket av arbeidskraften.
Alle de ting som er nødvendige for denne prosess, som råmateria-
ler, o.s.v., kjøper pengeeieren på varemarkedet og betaler til full
pris. Forbruket av arbeidskraften er samtidig produksjon av vare
og merverdi. Forbruket av arbeidskraften finner sted utenfor
varemarkedet eller omsetninger, som forbruket av enhver annen
vare. Vi forlater derfor dette larmende område, som enhver kan
kans sundhet.» Som grunn for at en meget stor del av arbeiderklassen
tar alun, stenmel, o.s.v. med på kjøpet, tiltross for at den selv er underret-
tet om forfalskningene, anfører Tremmenheere (i den samme bok som oven-
for, s. XLIIT) at det er «en nødvendighet for dem å ta brødet fra bakeren
eller handelsmannen i den forfatning man vil gi dem det.» Da de først
blir betalt ved arbeidsukens slutt, kan de også først ved ukens slutning
betale det brød som deres familier har forbrukt i løpet av uken, «og», til-
føier Tremmenheere, idet han anfører vidneutsagn, «det er almindelig
kjent at brød tilberedt med slik iblanding, lages særskilt for den slags
kunder.» «I en mengde engelske landbruksdistrikter (men ennu mere i
skotske) blir arbeidslønnen utbetalt 14-daglig og endog månedlig. Ved
disse lange betalingsfrister må en landarbeider ta sine varer på kreditt....
Han må betale høiere priser og er i virkeligheten bundet til den krambod
som pumper ham. Således kostet f. eks. i Horningsham i Wilts hvor løn-
ningene utbetales månedlig, det samme mel 2 shilling 6 pence pr. stone,
som annetsteds blev betalt med 1 shilling 10 pence.» («Sixth Report on Public
Health» av «The Medical Officer of the Privy Council etc. 1864» s. 264.)
«Kattuntrykkerne i Paisley og Kilmarnock i Vestskottland fremtvang i
1853 ved en streik at betalingsterminen blev forkortet fra en måned til
14 dager. («Reports of the Inspectors of Factories for 31st October 1853»
s. 34.) Som en videre tekkelig utvikling av den kreditt som arbeideren
gir kapitalisten, kan man anse den metode som anvendes av mange en-
gelske kullgrubeeiere som først betaler arbeiderne ved månedens slutt,
mens de i mellemtiden får forskudd av kapitalisten, ofte i varer som de
må betale over markedsprisen. (Trucksystem.) «Det er almindelig i kull-
grubene å betale en gang om måneden, og å gi kontanter på forskudd til
arheiderne ved slutten av hver uke. Kontantene blir utbetalt i kram-
boden (nemlig den krambod som tilhører grubeeieren selv). Folkene mot-
tar her pengene ved en disk og betaler dem ut igjen ved en annen.»
(«Children’s Employment Commission. 3rd Report». London 1864, s. 38.)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
