Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 4. Produksjonen av relativ merverdi - 12. Arbeidsdeling og manufaktur - 5. Manufakturens kapitalistiske karakter
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
62 Arbeidsdeling og manufaktur
les til gjengjeld hos kapitalen.! Det er et av resultatene av arbeids-
delingen i manufakturen at den materielle produksjons åndskrefter
stilles likeoverfor specialarbeiderne som fremmed eiendom og som
en makt som behersker dem. Denne spaltningsprosess begynner i
det enkle samarbeide, hvor kapitalisten fremtrer likeoverfor den
enkelte arbeider som den samfundsmessige arbeidsorganismes en-
het og vilje. Den utvikler sig videre i manufakturen, som for-
krøbler arbeideren til specialarbeider. Den fullendes i storindu-
strien, som skiller videnskapen ut fra arbeidet som en selvstendig
produktivkraft og tvinger den inni kapitalens tjeneste.?
I manufakturen er forøkelsen av totalarbeiderens og derfor
kapitalens samfundsmessige produktivkraft betinget av at arbei-
dernes individuelle produktivkrefter forarmes. «Uvidenhet er indu-
Sstriens mor, likesom den er overtroens. Tenkningen og fantasien
kan ta feil, men den vanemessige bevegelse av hånden eller foten
er uavhengig både av tanke og fantasi. Manufakturen innbringer
derfor mest hvor den er mest uavhengig av arbeidernes åndsevner
og hvor verkstedet....kan betraktes som en maskin bestående
av mennesker.» I virkeligheten anvendte enkelte manrufakturer i
midten av det 18de århundrede med forkjærlighet halvidioter til
visse enkle operasjoner som skjulte fabrikkhemmeligheter.+
«Forstanden formes nødvendigvis hos det store flertall av men-
neskene», skriver A. Smith, «av deres hverdagsbeskjeftigelser. Et
menneske som tilbringer hele sitt liv med å utføre nogen få enkle
grep....har ingen anledning til å opøve sin forstand.... Han
blir i almindelighet så fordummet og uvidende som det er mulig
for en menneskelig skapning å bli.» Efter at A. Smith har skildret
specialarbeiderens sløvhet, fortsetter han: «Det ensformige liv ned-
setter naturligvis hans åndelige bevegelighet.... Det nedsetter
1 Å. Ferguson: «History of Civil Society.» «Den første kan ha vun-
net hvad den annen har tapt.»
2? «Videnskapsmannen og den produktive arbeider kan fullstendig
adskilles fra hinannen, og kunnskap er nesten overalt anvendt mot ar-
beiderne for systematisk å bedra dem og villede dem, og for å gjøre
deres legemlige krefter helt mekanisk og lydige, istedenfor at kunnskap
skulde være arbeidets tjener i arbeidsherrens hånd og anvendes til å øke
hans produktive evner.» (W. Thompson: «An Inquiry into the Principles
of the Distribution of Wealth»)
3 Å. Ferguson: «History of Civil Society.» i
* J. D. Tuckett: «A History of the Past and Present State of the
Labouring Population.»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
