Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 4. Produksjonen av relativ merverdi - 12. Arbeidsdeling og manufaktur - 5. Manufakturens kapitalistiske karakter
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
64 Arbeidsdeling og manufaktur
grener langt videre, mens på den annen side først arbeidsdelingen
i manufakturen angriper individets livskraft ved dets rot, leverer
den også først materiale og impuls til studiet av de industrielle
sykdommer.!
«Å sønderlemme et menneske er det samme som å henrette ham
hvis han fortjener dødsdommen, å snikmyrde ham om han ikke
fortjener den. Å sønderlemme arbeidet er å snikmyrde folket.»2
Den arbeidsdeling som beror på samarbeide fremstår til å be-
gynne med som et resultat av en jevn utvikling. Såsnart den har
opnådd nogen fasthet og bredde, får arbeidsdelingen den bevisste,
planmessige og systematiske form som er den kapitalistiske pro-
duksjonsmåte egen. Den egentlige manufakturs historie viser
hvorledes dens eiendommelige arbeidsdeling finner sine praktiske
former gjennem erfaringen, men samtidig uten at de personer som
formidler denne utvikling er sig bevisst hvad der skjer. Når disse
former så engang har festnet sig, fastholdes de ved tradisjonens
makt ofte i århundreder, ganske som det laugsmessige håndverk
tradisjonelt bevarer sine former. Forandres formene, skjer det,
bortsett fra små forandringer, alltid som følge av at arbeidsredska-
pene forandres. Den moderne manufaktur — jeg taler her ikke
om storindustrien, som beror på maskineri — finner enten de be-
standdeler hvorav den består, arbeiderne selv, allerede forhånden
i de store byer hvor den opstår og behøver bare samle dem (som
f. eks. i tølmanufakturen), eller også foreligger arbeidsdelingen
allerede i prinsippet, idet de forskjellige specialfunksjoner i den
håndverksmessige produksjon (f. eks. bokbinderiet) bare fordeles
1 Ramazzini, professor i praktisk medicin i Padua, utgav i 1713 sitt
verk «De morbis artificum.» Storindustriens periode har naturligvis for-
øket hans katalog over arbeidernes sykdommer sterkt. Se blandt annet:
«Hygiene physique et morale de louvrier dans les grandes villes en
général, et dans la ville de Lyon en particulier», av dr. A. L. Fonterel
og «Die Krankheiten, welche verschiedenen Stånden, Altern und Ge-
schlechtern eigentumlich sind.» I året 1854 opnevnte Society of Arts
en kommisjon som skulde undersøke sykdomstilfellene hos industriar-
beiderne. Listen over de dokumenter som denne kommisjon samlet sam-
men, finner man i katalogen for «Twickenham Economic Museum». Den
officielle «Reports on Public Health» er også av stor betydning. Se også
Eduard Reich, M. D.: «Uber die Entartung des Menschen».
2 D, Urquhart: «Familiar Words». Hegel hadde meget kjetterske
meninger om arbeidsdelingen. I sin «Philosophie des Rechts» sier han:
«Utdannede mennesker er først og fremst slike som kan utføre alt det
som andre gjør.»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
