Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 4. Produksjonen av relativ merverdi - 12. Arbeidsdeling og manufaktur - 5. Manufakturens kapitalistiske karakter
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
66 Arbeidsdeling og manufaktur
og til å fremskynde kapitalopsamlingen. I direkte motsetning til
denne understrekning av mengde og bytteverdi, rettet den klassiske
oldtids forfattere utelukkende opmerksomheten mot kvalitet og
bruksverdi.! Ved å opdele produksjonen i samfundsmessige pro-
duksjonsgrener fremstillet man bedre varer, og de forskjellige til-
bøieligheter og talenter hos menneskene valgte sig egnede virke-
områder,? og uten begrensning kan man aldri utføre noget bety-
delig.* Altså forbedres såvel produktet som produsenten ved
arbeidsdelingen. Når den større mengde produkter leilighetsvis
omtales, gjelder det alltid forøkningen av bruksverdier. Der an-
tydes ikke med en stavelse nogen tanke på bytteverdien, på varens
lavere pris. Denne synsmåte som legger bruksverdien til grunn,
er fremherskende såvel hos Platon,* som behandler arbeidsdelin-
1 Enkelte forfattere fra det 18de århundrede, som Beccaria og James
Harris, som i sin behandling av arbeidsdelingen bare gjentar oldtidens
forfattere, danner undtagelser innen den moderne socialøkonomi. Hos
Beccaria finner man f. eks.: «Enhver ser av egen erfaring at den som
alltid anvender sin dyktighet og intelligens til samme slags arbeide og
til fremstilling av samme slags produkter, opnår et rikeligere og bedre
resultat med mindre arbeide enn om hver enkelt var nødt til å frem-
stille alle de ting han trengte.... På denne måte deler menneskene sig
f forskjellige klasser og fag såvel til det felles beste som til den enkeltes
fordel.» (Cesare Beccaria: «Elementi di Ecconomia Publica»). James
Harris, senere Earl of Malmesbury, som er berømt for sine dagbøker fra
sin ambassadørtid i Petersburg, sier også selv i en note til «Dialogue
concerning Happiness», hvor han kommer inn på arbeidsdelingen: «Hele
beviset for at samfundsordningen er naturlig, er hentet fra annen del av
Platons «Staten»
2 Således heter det i «Odysseen»: «Thi en setter mest pris på ett
arbeide, en annen på et annet», og i et citat av Archilochus hos Sextus
Empiricus: «De forskjellige mennesker finner glede i forskjellige ar-
beider.»
8 Som vareprodusenter følte athenerne sig overlegne likeoverfor
spartanerne, fordi disse i krigstilfelle nok kunde skaffe mennesker, men
ikke penger, som Thucydides lar Pericles si i en tale hvor han ophisser
athenerne til den peloponnesiske krig: «De som bare produserer for eget
behov, vil heller føre krig med soldater enn med penger.» (Thucydides:
«Geschichte des Peloponnesischen Krieges») Allikevel blev den selvtil-
strekkelige virksomhet, som er arbeidsdelingens motsetning, athenernes
ideal også når det gjaldt den materielle produksjon, «for ved arbeidsde-
lingen sikres nok velstanden, men den som bare produserer for eget
behov bevarer også sin selvstendighet.» Man må her huske på at helt
til de 30 tyranner blev styrtet, fantes der ikke 5000 athenere som ikke
hadde grunneiendom.
4 Platon mener at arbeidsdelingen innenfor samfundet beror på de
mangesidige behov og de ensidige anlegg hos individene. Det springende
punkt i hans fremstilling er at arbeideren må innrette sig efter arbeidet,
ikke arbeidet efter arbeideren, hvad der er uundgåelig såsnart han driver
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
