Full resolution (JPEG)
- On this page / på denna sida
- 4. Produksjonen av relativ merverdi
- 13. Maskineri og storindustri
- 2. Overføring av verdi fra maskineriet til produktet
- 3. Den maskinmessige drifts umiddelbare virkninger på arbeideren
- a. Kapitalens bruk av nye arbeidskrefter. Kvinne- og barnearbeide
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
er en gitt matematisk størrelse, mens det arbeide som det koster
å oprettholde livet for de kvinner som tilhører overbefolkningen
derimot er under enhver beregning. Man finner derfor
ingensteds en mere skamløs ødslen med menneskelig arbeidskraft enn
i England, maskinenes land.
3. DEN MASKINMESSIGE DRIFTS UMIDDELBARE
VIRKNINGER PÅ ARBEIDEREN.
Som vi har sett danner den fullstendige omformning av
arbeidsmidlene utgangspunktet for storindustrien, og det omformede
arbeidsmiddel når sin høieste utvikling i fabrikkens forgrenede
maskinsystem. Før vi undersøker hvordan menneskematerialet
optas i denne mekaniske organisme, vil vi betrakte enkelte av de
følger som denne omformning av arbeidsmidlene får for arbeideren
selv.
a. Kapitalens bruk av nye arbeidskrefter.
Kvinne- og barnearbeide.
I den utstrekning som maskineriet uavhengiggjør sig fra
muskelkraft, muliggjør det anvendelsen av mindre kraftige eller
legemlig umodne arbeidere, som på den annen side er mere smidige.
Kvinne- og barnearbeide var derfor den første følge av den
kapitalistiske anvendelse av maskineri. Dette veldige middel til
erstatning av arbeide og arbeidere, forvandlet sig derfor straks til
et middel til å øke lønnsarbeidernes antall ved å legge alle
arbeiderfamiliens medlemmer inn under kapitalens umiddelbare
herredømme, uten hensyn til kjønn og alder. Tvangsarbeide for
kapitalisten erstattet ikke bare barnenes lek, men fortrengte også
det frie arbeide i hjemmets krets, som efter gammel sed og skikk
blev utført av hensyn til familiens eget velvære.[1]
[1] Under den bomullskrise som ledsaget den amerikanske borgerkrig
blev dr. Edward Smith sendt av den engelske regjering til Lancashire,
Cheshire osv. for å avlevere beretninger over bomullsarbeidernes
sundhetstilstand. Han skriver blandt annet: «Hygienisk har krisen også bragt
mange andre fordeler, bortsett fra at arbeiderne blir fabrikkluften kvitt.
Arbeiderkvinnen finner nu den nødvendige ro til å gi sine barn bryst,
istedenfor å forgifte dem med «Godfreys Cordial» (et opiat), og de har
fått tid til å lære å koke. Ulykkeligvis faller denne kokekunst sammen
med den omstendighet at de ikke har noget å koke.» Men man ser
hvordan kapitalen har tilegnet sig endog det arbeide som er nødvendig for
familiens eget forbruk, for å forøke sin profitt. Krisen blev også benyttet
til å lære arbeidernes døtre å sy i egne skoler. En amerikansk
revolusjon og en verdenskrise var nødvendig for å lære de arbeiderkvinner som
spinner for den hele verden, å sy.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Tue Jan 28 13:39:44 2025
(aronsson)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/kapitalen/1-45/0098.html
