- Project Runeberg -  Kapitalen / I. Kapitalens produksjonsprosess. Del 4-5 /
102

(1931-1939) [MARC] Author: Karl Marx Translator: Erling Falk With: Friedrich Engels
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 4. Produksjonen av relativ merverdi - 13. Maskineri og storindustri - 3. Den maskinmessige drifts umiddelbare virkninger på arbeideren - a. Kapitalens bruk av nye arbeidskrefter. Kvinne- og barnearbeide - b. Forlengelse av arbeidsdagen

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

avhengig av når fabrikken har bruk for barnene. Det nødvendige
timeantall samles i løpet av perioden på 6 måneder ved å fordele
skoledager på 3 til 5 timer over de 6 måneder. En dag er barnene
på skole, f. eks. fra kl. 8 til kl. 11 om morgenen, en annen dag
fra kl. 1 til kl. 4 om eftermiddagen, og efter at de så uteblir i
lengere tid, begynner de plutselig igjen fra kl. 3 til kl. 6 om
eftermiddagen. Så kan de vedbli å gå på skolen 3—4 dager i trekk eller
en uke, og så forsvinner de igjen for en 3 ukers tid eller en hel
måned, for derpå å komme tilbake med lange mellemrum når
kapitalisten ikke har bruk for dem. Således blir barnene så å si
kastet frem og tilbake mellem skolen og fabrikken, inntil de er
blitt ferdige med de 150 timer.»[1]

Idet maskineriet medfører at kvinner og barn kommer i
overveiende flertall blandt arbeiderne, brytes også den motstand ned
som den mannlige arbeider i manufakturen ennu var istand til
å gjøre mot kapitalens despoti.[2]

b. Forlengelse av arbeidsdagen.

Mens maskineriet er det mest virksomme middel til forøkelse
av arbeidets produktivitet, d. v. s. til forkortelse av den
arbeidstid som er nødvendig for å produsere en vare, er det på den
annen side som bærer av kapital det mest virksomme middel til
å forlenge arbeidsdagen utover enhver naturlig grense. På den
ene side åpner maskineriet nye muligheter for kapitalen til fritt
å utfolde sin tilbøielighet til å forlenge arbeidsdagen, på den


[1] A. Redgrave: «Reports etc. October 1857». I de industrigrener
hvor den engelske fabrikklov (altså ikke den ovenfor anførte
«Printworks’ Act») har vært gjeldende i lengere tid, er den motstand som
reiste sig mot den tvungne skolegang i nogen grad overvunnet i løpet
av de senere år. I de industrier som ikke er underkastet fabrikkloven,
hersker ennu i det vesentlige de opfatninger som glassfabrikant J.
Geddes gir tilbeste overfor undersøkelseskommissær White: «Såvidt jeg
kan forstå er den lengre skolegang som en del av arbeiderne har fått
i de senere år, et onde. Den er farlig fordi den gjør dem uavhengige.»
[2] «Hr. E., en fabrikant, meddeler mig at han utelukkende anvender
kvinner ved sine mekaniske vevstoler.... Han foretrekker ubetinget
gifte kvinner, særlig slike som har familie å forsørge. De er mere
opmerksomme og lettere å håndtere enn de ugifte og er nødt til å
anstrenge sig til det ytterste for å skaffe det nødvendige til livets
underhold. På denne måte blir særlig kvinnens dyder utnyttet til hennes
skade — alt det som er mest pliktopfyllende og følelsesbestemt i hennes
karakter blir et middel til å holde henne i slaveri og elendighet.» («Ten
Hours’ Factory Bill», en tale av Lord Ashley).

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Jan 28 13:39:44 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kapitalen/1-45/0106.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free