Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 4. Produksjonen av relativ merverdi - 13. Maskineri og storindustri - 9. Fabrikklovgivningen gjøres gjeldende for hele den engelske industri
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
smaa nm kk
då om ARTS
188 Maskineri og storindustri
grunnlag hvorpå produksjonsprosessen hviler, og som følge derav
også arbeidernes funksjoner og arbeidsprosessens samfundsmes-
sige ordning. Den revolusjonerer derfor stadig også arbeids-
delingen i samfundet som helhet, og kaster uophørlig kapital og
arbeide fra en produksjonsgren til en annen. Storindustrien for-
utsetter derfor at arbeidet stadig veksler, at arbeiderne selv og
deres funksjoner har allsidig bevegelighet. Men i sin kapi-
talistiske form bevarer den på den amnen side den ’wamle arbeids-
deling med dens stivnede eiendommeligheter. Vi har sett hvordan
disse uforsonlige indre motsetninger tilintetgjør all ro, varighet
og sikkerhet i arbeiderens livsvilkår, stadig slår ham arbeidsmid-
lene og derfor også livsmidlene ut av hendene" og truer med å
overflødiggjøre ham selv, samtidig som hans spesialarbeide over-
flødiggjøres. Vi har sett hvordan disse motsetninger løses gjen-
nem uavbrutt opofrelse av arbeiderklassen, en grenseløs ødslen av
arbeidskraft og et samfundsmessig anarkis ødeleggelser. Dette
er storindustriens negative side.
Mens overføring av arbeidere fra en virksomhet til en annen
nu bare gjennemføres som om en overmektig naturlov var i virk-
somhet, og med de blindt ødeleggende virkninger som en naturlov
har når den overalt støter på hindringer,* gjør storindustrien med
dens ødeleggelser det til et livsspørsmål at skiftning av arbeide og
arbeidernes størst mulige allsidighet anerkjennes som en almindelig
samfundsmessig produksjonslov, og de praktiske forhold må til-
passes de virkninger som denne lov normalt har. Det blir et livs-
spørsmål å sette menneskenes absolutte brukbarhet for skiftende
arbeidsopgaver istedenfor den uhyrlighet at en arbeiderbefolkning
nedtrykt i elendighet holdes i reserve for kapitalens skiftende ut-
bytningsbehov. Det blir nødvendig å erstatte spesialindividet, som
1 «Dere tar mitt liv, når dere tar det jeg skal leve av.» (Shake-
speare: «Kjøbmannen fra Venedig»)
2 En fransk arbeider skriver ved sin tilbakekomst fra San Fran-
sisco: «Jeg hadde aldri trodd at jeg vilde være istand til å utøve alle
de fag som jeg har drevet i Kalifornien. Jeg var fast overbevist om
at jeg ikke dudde til å arbeide annensteds enn i boktrykkeriet..:. En
gang midt i denne verden av eventyrere som lettere skifter arbeide
enn skjorte, gjorde jeg som de andre, Da jeg syntes at grubearbeide
ikke lønnet sig, opgav jeg det og drog inn til byen hvor jeg efter tur
var typograf, taktekker, blystøper o.s.v. Som følge av den erfaring
at jeg dudde til all slags arbeide, følte jeg mig mindre som en østers
og mere som et menneske.» (Corbon: «De Venseignement professionel»)
vr ENG
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
