Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 4. Produksjonen av relativ merverdi - 13. Maskineri og storindustri - 9. Fabrikklovgivningen gjøres gjeldende for hele den engelske industri
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Maskineri og storindustri 189
bare er bærer av en samfundsmessig spesialfunksjon, med det fullt
utviklede individ, for hvem forskjellige samfundsmessige funk-
sjoner er virksomheter som avløser hinannen. En av de naturlige
følger av denne omveltning som storindustrien fører med sig,
er at der oprettes tekniske høiskoler og landbruksskoler og fag-
skoler hvor barn fra arbeiderklassen får nogen teoretisk og prak-
tisk undervisning i bruken av de forskjellige redskaper. Fabrikk-
loven avtvang kapitalen den ytterst nødtørftige innrømmelse
at fabrikkarbeide for barn skal ledsages av elementærundervisning,
arbeiderklassens uundgåelige erobring av den politiske makt vil
lede til at teoretisk og praktisk fagundervisning erobrer sin plass
i skolene. På den annen side er det åpenbart at den kapital-
istiske produksjonsmåte og de tilsvarende økonomiske arbeidsfor-
hold står i diametral motsetning til disse omveltningstendenser
og deres mål, å opheve den gamle arbeidsdeling. Men den fulle
utvikling av motsetningene er den eneste vei som historien kjen-
ner for å opheve indre motsetninger i en produksjonsmåte som
er opstått gjennem en historisk utvikling. «La skomakeren bli
ved sin lest» Dette håndverksmessige visdomsord blev en lat-
terlig tåpelighet fra det tidspunkt av da urmaker Watt opfant
dampmaskinen, barber Arkwright spinnemaskinen og gullsmed
Fulton dampskibet.!
Forsåvidt fabrikklovgivningen regulerte arbeidet i fabrikker,
manufakturer o.s.v., syntes dette til å begynne med bare å være
en innblanding i kapitalens utbytningsrett. Enhver regulering av
hjemmeindustrien* syntes derimot å være et direkte inngrep i
1 John Bellers, en enestående skikkelse i socialøkonomiens historie,
som levet i slutten av det 17de århundre, forstod allerede dengang med
full klarhet at det var nødvendig å opheve den nuværende opdragelse
og arbeidsdeling, som medfører ensidig utvikling og forkrøbling både
av kroppsarbeide og åndsarbeide, om enn på motsatt måte. Han sier
bl. a.: «Nytteløs lærdom er lite bedre enn å lære lediggang.... legem-
lig arbeide er Guds naturlige ordning.... arbeide er likeså nødvendig
for legemets helbred som føde er for at det skal leve. Den smerte en
mann sparer sig ved lediggang, vil han finne igjen i sygdom.... Ar-
beidet fyller olje på livets lampe, men tenkningen tender den......
Barnslig og tåpelig virksomhet gjør barnene fjollete.» («Proposals for
raising a Colledge of Industry of all usefull Trades and Husbandry»)
2 Denne slags arbeide foregår for det meste i små verksteder som
vi har vist under fremstillingen av kniplingindustrien og stråfletningen.
Det kunde undersøkes mere fullstendig ved metallmanufakturen i Shef-
field, Birmingham, osv.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
