Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 4. Produksjonen av relativ merverdi - 13. Maskineri og storindustri - 10. Storindustri og jordbruk
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Maskineri og stormdustri 205
10. STORINDUSTRI OG JORDBRUK.
Den revolusjon som storindustrien fremkaller i jordbruket
og i den jorddyrkende befolknings sociale forhold, kan vi først
behandle på et senere trin i vår fremstilling. Her skal vi nøie
oss med å antyde enkelte resultater. Innførelsen av maskineri
i jordbruket har ikke de samme skadelige følger for arbeider-
nes sundhet som i industrien, men arbeiderne overflødiggjøres
idet han betraktet fabrikksystemet som den sociale revolusjons ut-
gangspunkt. Han næret forøvrig som allerede tidligere nevnt, ikke sine
efterfølgeres illusjoner med hensyn til rekkevidden av slike løsrevne
forandringer. Hr. Vissering, professor i socialøkonomi ved Leydens
universitet, synes også å ane noget i den retning når han i sin «Hand-
boek van Praktische Staatshuishoudkunde», som på en hensiktsmessig
måte gjengir vulgærøkonomiens plattheter, også agiterer for hånd-
verksdrift og mot storindustrien. (Den «nye juridiske rottekonge» som
den engelske lovgivning har skapt ved de mange selvmotsigende fabrikk-
lover, tilleggslover og verkstedslover, blev endelig utålelig, hvorpå
fabrikk- og verkstedsloven, som kodifiserer hele denne lovgivning, blev
vedtatt i 1878. En utførlig kritikk av Englands industrilovgivning kan
naturligvis ikke gis her. Derfor får vi innskrenke oss til følgende be-
merkninger: Loven omfatter 1. Tekstilfabrikkene. Her blir alt omtrent
ved det gamle. Arbeidsdagen for barn under 10 år er 5% time daglig
eller 6 timer med lørdag fri, ungdom og kvinner 10 timer daglig i fem
dager, høist 6% time lørdag. 2. Andre fabrikker. Her nærmer loven
sig mere enn før til de bestemmelser som gjelder for tekstilfabrikkene,
men ennu står mange undtagelser tilbake til fordel for kapitalistene.
Undtagelser kan dessuten gis ved speciell tillatelse fra innenriksmini-
steriet. 3. Verksteder som defineres omtrent som i de tidligere lover.
Forsåvidt angår barn, ungdom og kvinner er verkstedene i det vesent-
lige likestillet med de almindelige fabrikker, dog med endel innrøm-
melser til kapitalistene. 4. Verksteder hvor der ikke arbeider barn eller
ungdom, men bare menn og kvinner over 18 år. For denne kategori
gjelder ennu flere undtagelser. 5. Hjemmeindustri, hvor bare familie-
medlemmer er beskjeftiget i familiens eget hjem. Het er bestemmel-
sene ennu mere tøielige, og dessuten kan innspektørene ikke uten sær-
skilt tillatelse fra innenriksministeriet eller en domstol trenge sig inn
i rum som samtidig benyttes som beboelsesrum. Endelig er stråfletning,
kniplingsfletning og hanskemakeri helt undtatt. Med alle sine mangler
er loven allikevel fremdeles overlegent den beste lov av denne art ved
siden av den schweiziske forbundsfabrikklov av 23de mars 1877. En sam-
menligning mellem den engelske lov og den schweiziske fabrikklov er av
særlig interesse fordi de to lover viser både fordelene og skyggesidene
ved to forskjellige lovgivningsmetoder — den engelske, den «historiske»
metode: å gripe inn eftersom foranledning opstår, og den kontinentale,
mere generaliserende metode, som er bygget på tradisjonene fra den
franske revolusjon. Dessverre er den engelske lov ennu for størstedelen
en død bokstav forsåvidt angår verkstedene på grunn av utilstrekkelig
inspeksjonspersonale. F. E.)
1 En utførlig fremstilling av det maskineri som brukes i det en-
gelske jordbruk finnes i: «Die landwirtschaftlichen Geråte und Maschinen
Englands» av dr. W. Hamm. I denne fremstilling av den engelske agri-
kulturs utvikling følger hr. Hamm hr. Leonce de Lavergnes fremstilling.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
