Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 7. Kapitalens akkumulasjonsprosess - 21. Enkel reproduksjon
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Enkel reproduksjon 51
arbeideren mottar sitt eget materialiserte arbeide som arbeidslønn
fra kapitalisten.1
La oss tenke oss en livegen som arbeider med sine egne pro-
duksjonsmidler på sin egen aker, f. eks. tre dager i uken. De tre
andre ukedager utfører han hoveriarbeide på herregården. Han
reproduserer stadig sitt eget arbeidsfond, og dette får aldri form
av betalingsmidler som en tredje gir ham som lønn for hans
arbeide. På den annen side får hans ubetalte tvangsarbeide aldri
form av frivillig og betalt arbeide. Hvis godseieren imorgen til-
egnet sig den livegnes aker, kveg, såkorn, kort og godt hans pro-
duksjonsmidler, så måtte han fra dette øieblikk selge sin arbeids-
kraft til godseieren. Under ellers uforandrede forhold måtte han
nu som før arbeide seks dager i uken, tre dager for sig selv og
tre dager for godseieren, som nu er blitt kapitalist. Han benytter
fremdeles produksjonsmidlene som produksjonsmidler og overfører
deres verdi til produktet. En bestemt del av produktene vil frem-
deles inngå i produksjonsprosessen. Men når hoveriarbeideren blir
lønnsarbeider, omdannes livsmidlene som han fremdeles produserer,
til kapital som tilhører godseieren og som nu brukes til å betale
hans arbeidslønn. Den borgerlige socialøkonom, hvis begrensede
horisont ikke tillater ham å opfatte forskjellen mellem ytre for-
mer og den underliggende virkelighet som formene gir uttrykk
for, lukker øinene for den kjensgjerning at ennu idag antar ar-
beidsfondet bare undtagelsesvis form av kapital her på jorden.”
Det er riktig nok at den variable kapital først taper karakte-
ren av en verdi som kapitalisten utbetaler av sine egne midler,3
når man fester opmerksomheten ved den stadige fornyelse av den
kapitalistiske produksjonsprosess. Men hele prosessen må engang
ha tatt sin begynnelse. Foreløbig synes det derfor rimelig å anta
at kapitalisten på et eller annet tidspunkt blev pengeeier som følge
1 «Når kapitalen anvendes til å betale arbeidslønninger, økes ikke
derved det fond som tjener til å underholde arbeiderne.» (Cazenove i
en note til sin utgave av Malthus": «Definitions in Political Economy».)
2 På mindre enn en fjerdedel av jorden får arbeiderne sine lønnin-
ger utbetalt av kapitalister. (Richard Jones: «Textbook of Lectures
on the Political Economy of Nations».)
3 «Uaktet manufakturarbeidernes lønninger betales på forskudd av
arbeidskjøperen, har han i virkeligheten ingen utgifter av den grunn,
idet verdien av disse lønninger i almindelighet allerede foreligger
sammen med en profitt i den økede verdi av det produkt hvorpå ar-
beidet er blitt anvendt.» (A. Smith: «Wealth of Nations».)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
