Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 7. Kapitalens akkumulasjonsprosess - 21. Enkel reproduksjon
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Enkel reproduksjon 59
det anvendes i løpet av to eller tre år, bestyres av særskilte em-
bedsmenn som knyttes til overformynderiene i bomullsdistriktene
under et særskilt offentlig regulativ som krever at mottagerne har
nogen beskjeftigelse eller noget arbeide for derved i det minste å op-
rettholde et visst moralsk standard.... Kan noget være verre for
grunneierne og fabrikantene enn å skille sig av med sine beste ar-
beidere og å demoralisere resten ved en vidtgående utvandring
som forringer all kapital og alle verdier i en hel landsdel?»
Potter, bomullsfabrikantenes utvalgte talsmann, skjelner mellem
to slags «maskineri», som begge tilhører kapitalisten, og hvorav den
ene del forblir i hans fabrikk, mens den annen tilbringer natten
og søndagene i hyttene utenfor. Den ene del er død, den annen
levende. De døde maskiner blir ikke bare dårligere og mindre
verdifulle for hver dag som går, men en stor del foreldes så hurtig
ved de uophørlige tekniske fremskritt, at de allerede i løpet av få
måneder med fordel kan erstattes av nytt maskineri. Det levende
maskineri blir derimot bedre jo lenger det varer, og i samme
grad som den dyktighet forøkes som nedarves fra generasjon til
generasjon. «Times» svarte fabrikkmagnaten blandt annet som
følger:
«Bomullsfabrikantenes usedvanlige og fremragende betydning
har gjort et så sterkt inntrykk på mr. Potter, at han for å be-
vare denne klasse og dens virksomhet ønsker å holde en halv mil-
lion arbeidere innesperret mot deres vilje i et stort moralsk ar-
beidshus. Er denne industri verdt å oprettholde? spør mr. Potter.
Vi svarer: Sikkert, ved alle hederlige midler. Er det møien verdt
å holde maskineriet i orden? spør mr. Potter. Her stusser vi. Med
maskineri mener mr. Potter det menneskelige maskineri, og han
forsikrer at han ikke har til hensikt å behandle arbeiderne som
sin absolutte eiendom. Vi inrømmer at vi ikke anser det «umaken
verdt» eller endog mulig å holde det menneskelige maskineri i or-
den, d. v. s. innesperre det og holde det oljet inntil det skal bru-
kes. Menneskelig maskineri vil alltid ruste når det ikke er i virk-
somhet, selv om man pusser og oljer det aldri så meget. Dessuten
vil det menneskelige maskineri som vi nylig har sett, sette dampen
op på egen hånd, eksplodere og løpe løpsk i våre store byer. Det
kan være riktig som mr. Potter sier, at det vil kreve tid å skaffe
nye arbeidere, men så lenge vi har kapital og mekanikere forhån-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
