Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 7. Kapitalens akkumulasjonsprosess - 22. Merverdiens forvandling til kapital - 3. Merverdiens spaltning i kapital og forbruk. Abstinensteorien
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Merverdiens forvandling til kapital 77
skattesamlerfordom. Mens den klassiske kapitalist brennemerker
individuelt forbruk som synd mot sin funksjon som kapitalist og
som «avholdenhet» fra akkumuiasjon, er den moderne kapitalist
istand til å opfatte akkumulasjon som «forsagelse» av driften til
nydelse. «Akk, to sjeler strides i mitt bryst, og den ene vil løs-
rive sig fra den annen.»
I den kapitalistiske produksjonsmåtes historiske begynnelse —
og hver kapitalistisk parveny gjennemløper dette historiske sta-
dium påny — hersker berikelseslyst og havesyke som absolutte
lidenskaper. Men den kapitalistiske produksjons utvikling skaper
ikke bare en verden av nydelser, den åpner også med kreditt-
vesen og spekulasjon tusen kilder til plutselig berikelse. På et
visst utviklingstrin blir en konvensjonell ødselhet, som samtidig
er en utstilling av rigdom og derfor et kredittmiddel, endog en
forretningsmessig nødvendighet for den «ulykkelige» kapitalist.
Luksus inngår derfor i kapitalistens representasjonsutgifter. Dess-
uten beriker kapitalisten sig ikke som skattesamleren i forhold til
sitt eget personlige arbeide og sin sparsomsommelighet, men deri-
mot i samme grad som han utsuger fremmed arbeidskraft og på-
tvinger arbeideren forsagelse av alle livsnydelser. Uaktet kapital-
istens ødselhet aldri har feudalherrens ekte karakter, idet smussig
havesyke og engstelig beregning alltid lurer i bakgrunnen, øker
dog hans ødselhet med hans akkumulasjon, uten at den ene behø-
ver å avbryte den annen. Dermed utvikler der sig også i hver
enkelt kapitalists sinn en faustisk konflikt mellem berikelseslyst
og nydelseslyst.
I et skrift som dr. Aikin offentliggjorde i 1795, skriver han:
«I Manchester kan industriens historie deles i fire perioder. I
den første periode var fabrikantene nødt til å arbeide hårdt for
å holde det gående.» De beriket sig især ved å bestjele de for-
eldre som sendte sine sønner til dem som lærlinger og betalte
dyrt for det, mens lærlingene blev utsultet. På den annen side
var den gjennemsnittlige profitt lav, og akkumulasjonen krevet
stor sparsommelighet. De levet som skattesamlere og forbrukte
ikke på langt nær rentene av sin kapital. «I den annen
periode begynte de å samle små formuer, men arbeidet likeså
hårdt som før» — for som hver slavedriver vet, koster det arbeide
umiddelbart å utbytte arbeidere — «og levet like sparsommelig
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
