Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 7. Kapitalens akkumulasjonsprosess - 22. Merverdiens forvandling til kapital - 4. Forhold som bestemmer akkumulasjonens omfang uavhengig av merverdiens fordeling mellem kapital og forbruk
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
84 Merverdiens forvandling til kapital
beiders lønn ned til det franske og hollandske nivå.! Han sier
blandt annet naivt: «Men når våre fattige (kunstuttrykk for ar-
beidere) vil leve luksuriøst.... må deres arbeide naturligvis bli
dyrt.... Man kan her se på hvilken overordentlig mengde over-
flødige varer vår arbeiderklasse forbruker, der er brennevin, gin,
te, sukker, fremmede frukter, sterkt øl, fint lintøi, snus, to-
bakk....»* Han citerer et skrift av en fabrikant fra Northhamp-
tonshire som klager med himmelvendt blikk: «Arbeidet er en
tredjedel billigere i Frankrike enn i England, for de franske fat-
tige arbeider hårdt og sliter ondt med hensyn til mat og klær.
Deres ernæring er vesentlig brød, frukt, kål, røtter og tørket fisk.
De spiser meget sjelden kjøtt, og når hveten er dyr, spiser de
meget lite brød....»3 «Det kan tilføles,» fortsetter forfatteren,
«at de enten drikker vann eller lignende svake drikker, så at
de bruker meget lite penger.... Slike tilstander er det meget
vanskelig å gjennemføre, men det er ikke umulig siden man har
opnådd det både i Frankrike og i Holland.»+
To årtier senere hengav en amerikansk humbug, den baroni-
serte yankee, Benjamin Thomson (alias lord Rumford) sig til lig-
nende filantropiske betraktninger til Gud og menneskers velbe-
hagelighet. Hans «Essays» er en kokebok med alle slags recepter
på surrogater egnet til å erstatte arbeiderens vanlige mat. En
2 «An Essay on Trade and Commerce.» På lignende måte bragte
«Times» fra desember 1866 og januar 1867 hjertesukk fra de engelske
grubeeiere, med skildringer av den lykkelige tilstand blandt de belgi-
ske grubearbeidere, som ikke forlangte mer eller fikk mer enn nøiaktig
nok til å kunne leve for sine herrer. De belgiske arbeidere finner sig
i meget, men det er dog et drøit stykke at de skulde gjøre tjeneste som
mønsterarbeidere i «Times». I begynnelsen av februar 1867 svarte de
med den belgiske grubearbeiderstreik, som blev undertrykt med krutt
og bly.
2 «An Essay on Trade and Commerce».
3 Vår Northamptonshire-fabrikkeier begår her et fromt bedrageri
som kan undskyldes fordi hans hjerte er så fullt. Han sier selv at
det er hans hensikt å sammenligne de engelske og franske manufak-
turarbeideres lønnsvilkår, men i de avsnitt som jeg har citert, sam-
menligner han de engelske fabrikkarbeidere med de franske landarbei-
dere, som han selv også senere på sin forvirrede måte innrømmer.
4 Idag er vi takket være konkurransen på verdensmarkedet kom-
met et godt stykke videre. Parlamentsmedlemmet Stapleton sier til
sine velgere bl. a.: «Hvis Kina blir et stort industriland kan jeg ikke
forstå hvordan industriarbeiderne i Europa kan utholde konkurransen
uten å gå ned til disse konkurrenters levestandard.» («Times».) Det
mål som de engelske kapitalister tilstreber, er ikke lenger det konti-
nentale, men det kinesiske lønnsnivå.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
