Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 7. Kapitalens akkumulasjonsprosess - 22. Merverdiens forvandling til kapital - 4. Forhold som bestemmer akkumulasjonens omfang uavhengig av merverdiens fordeling mellem kapital og forbruk
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
90 Merverdiens forvandling til kapital
kineseren fremstiller med sin rokk. I løpet av den tid kineseren
bruker for å spinne 1 pund bomull, spinner englenderen mange
hundrede pund. Han overfører derfor til sitt produkt råmateria-
ler som er mange hundrede ganger så meget verdt og som sam-
tidig har fått en ny og nyttigere form, og som derpå påny kan fun-
gere som kapital. F. Engels skriver: «I 1782 lå de forutgående
tre års ullproduksjon i England ubearbeidet på grunn av mangel
på arbeidere, og vilde blitt liggende slik, hvis ikke nytt maskineri
var kommet til hjelp og hadde spunnet ullen op.» Det ma-
terialiserte arbeide som foreligger i form av maskineri, stamper
naturligvis ikke nye arbeidere op av jorden. Men maskineriet
gjør det mulig produktivt å forbruke ullen, og oprettholder dess-
uten den gamle verdi i garnet ved hjelp av et mindre antall ar-
beidere og en mindre arbeidsydelse enn før. Derved skaper det
også betingelser for og motivene til å øke produksjonen av ull.
Det er en naturgave hos det levende arbeide at det bevarer gam-
mel verdi, samtidig som det skaper ny verdi. Når produktiviteten
og akkumulasjonen stiger, når produksjonsmidlene vokser i virke-
evne, omfang og verdi, bevarer og foreviger derfor også arbeidet
en stadig forøket kapitalverdi i stadig nye former.? Denne arbei-
1 F. Engels: «Lage der arbeitenden Klasse in England».
2? Den klassiske socialøkonomi har på grunn av en mangelfull
analyse av arbeidsprosessen og den verdiskapende prosess aldri ordent-
lig forstått denne viktige side ved reproduksjonen, som man f. eks. kan
se hos Ricardo. Han sier f. eks.: Hvordan produktiviteten enn svin-
ger, «en million mennesker produserer i fabrikkene alltid den samme
verdi». Dette er riktig nok når arbeidsdagens lengde og arbeidets in-
tensitet er gitt. Men det forhindrer ikke, og Ricardo overser dette
ved enkelte av de slutninger som han trekker, at en million omdanner
meget forskjellige mengder produksjonsmidler til produkter, når pro-
duktiviteten er forskjellig. De produktverdier som de frembringer, er
altså også meget forskjellige. Ricardo har i forbigående bemerket for-
gjeves forsøkt å vise J. B. Say forskjellen mellem bruksverdi (som
han kaller wealth, stofflig rigdom) og bytteverdi, nettop ved å an-
vende det ovenfor anførte eksempel. Say svarer: «Med hensyn til den
vanskelighet som Ricardo henviser til, idet han nevner at ved anven-
delse av fullkomnere metoder, kan en million mennesker produsere
to eller tre ganger så megen rigdom uten derfor å produsere mere
verdi, så forsvinner denne vanskelighet når vi betrakter, som vi bør,
produksjonen som en byttehandel, hvori en mann gir fra sig sitt ar-
beides produktive ydelser, sitt land og sin kapital i bytte med pro-
dukter. Det er ved hjelp av disse produktive tjenester at vi har opnådd
alle de produkter som nu finnes i verden. Vi er rikere, våre produk-
tive tjenester har mere verdi, i samme forhold som de sikrer oss en
større mengde nyttige ting i den byttehandel som vi kaller produk-
sjon.» (J. B. Say: «Lettres å M. Malthus») Den vanskelighet som
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
