Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 7. Kapitalens akkumulasjonsprosess - 22. Merverdiens forvandling til kapital - 4. Forhold som bestemmer akkumulasjonens omfang uavhengig av merverdiens fordeling mellem kapital og forbruk
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Merverdiens forvandling til kapital 91
dets naturkraft fremtrer som en selvopholdelsesevne hos den kapi-
tal som arbeidet har forbundet sig med, ganske som arbeidets sam-
fundsmessige produktivkrefter synes å være kapitalens egenskaper,
og kapitalistenes stadig tilegnelse av merverdien en ubrutt selvfor-
økelse av kapitalen. Alle arbeidets krefter synes å være kapi-
talens krefter, ganske som alle varers verdiformer fremtrer som
pengeformer.
Når kapitalen vokser, vokser også forskjellen mellem den ka-
pital som anvendes i produksjonsprosessen og den kapital som
forbrukes ie fremstillingen av det enkelte produkt. Med an-
dre ord: verdien og mengden av arbeidsmidlene vokser — byg-
ninger, maskiner, kveg, apparater av enhver art, som gjør tjene-
ste i kortere eller lengere tid i den uavbrutt pågående produk-
sjonsprosess, og som utnyttes for å opnå bestemte nyttevirkninger.
Say skal forklare — og den er en vanskelighet bare for ham selv, ikke
for Ricardo — er denne: Hvorfor øker ikke bruksverdienes bytteverdi,
når deres mengde stiger som følge av arbeidets stigende produktivitet?
Svar: Vanskeligheten løses på den måte at man velger å kalle bruks-
verdi for bytteverdi. Bytteverdi er noget som på en eller annen måte
henger sammen med bytte. Man kaller altså produksjonen «et bytte»
av arbeide og produksjonsmidler med et produkt, og det er klart som
vann at man får desto større bytteverdier jo flere bruksverdier pro-
duksjonen leverer. Med andre ord: Jo flere bruksverdier, f. eks. strøm-
per, en strømpefabrikant produserer i løpet av en arbeidsdag, desto
rikere er han på strømper. Plutselig faller det imidlertid Say inn at
strømpenes pris faller når mengden stiger, «fordi konkurransen tvinger
produsentene til å gi fra sig strømpene til kostpris». Men hvorfra
kommer da profitten når kapitalisten selger varen for den pris den
koster ham? Det spiller ingen rolle. Say erklærer, at som følge av
den stigende produktivitet får man nu to par istedenfor et par strøm-
per for den samme pris. Det resultat som han kommer til, er nøiaktig
Ricardos læresetning, som han skulde motbevise. Efter denne veldige
tankeanstrengelse gir han triumferende et forkortet citat fra Malthus
i følgende ord: «Sådan, mine herrer, lyder den omhyggelig gjennem-
tenkte læresetning uten hvilken jeg vil påstå at det vil være umulig å
forklare socialøkonomiens hovedvanskeligheter og fremforalt hvordan en
nasjon kan bli rikere, når dens produkter faller i verdi, uaktet rigdom-
men består av verdier» En engelsk socialøkonom bemerker i anledning
av lignende kunststykker i Says brever: «Denne affckterte måte å
snakke på er hele innholdet av hvad hr. Say ynder å kalle sine lære-
setninger, og som han legger Malthus på hjerte å docere i Hertford,
ganske som det allerede læres mange steder i Europa.» Han sier: «Hvis
De synes at alle disse påstander lyder paradoksale, se da på de virke-
lige forhold som de gir uttrykk for, og jeg tror at jeg kan forsikre
Dem om at det vil vise sig at de alle er meget enkle og meget rime-
lige.» Utvilsomt, og det vilde da også vise sig at de er alt annet enn
originale. («An Inquiry into those Principles respecting the Nature
of Demand etc.»)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
