Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 7. Kapitalens akkumulasjonsprosess - 22. Merverdiens forvandling til kapital - 4. Forhold som bestemmer akkumulasjonens omfang uavhengig av merverdiens fordeling mellem kapital og forbruk
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
92 Merverdiens forvandling til kapital
Disse arbeidsmidler inngår i sin helhet i produksjonsprosessen,
men slites bare litt efter litt og overfører derfor sin verdi grad-
vis til produktet. I samme utstrekning som disse arbeidsmidler
tjener til å frembringe produkter uten samtidig å tilføre dem
verdi, i samme utstrekning som de altså anvendes i sin helhet,
men bare delvis forbrukes, yder de, som tidligere nevnt, den sam-
me gratis tjeneste som naturkreftene, som vann, damp, luft, elek-
trisitet o.s.v. Denne vederlagsfrie tjeneste som fortidens arbeide
yder når det gripes og beåndes av levende arbeide, vokser med
akkumulasjonens voksende omfang.
Da fortidens arbeide stadig forklær sig som kapital, d. v. s.
da overskuddet av det arbeide som A, B, C o.s.v. har ydet alltid
blir en ikke-arbeider X’s eiendom, flyter borgere og socialøkono-
mer over av ros over de tjenester som fortidens arbeide yder,
og som ifølge det skotske geni MacCulloch endog må få sin egen
lønn (rente, profitt o.s.v.).1 Den stadig voksende betydning av for-
tidens arbeide, som i form av produksjonsmidler medvirker i den
levende arbeidsprosess, tilskrives dette arbeides samfundsmessige
form som kapital, og de forstår ikke at det er deres eget tidligere
ubetalte arbeide som nu gjør tjeneste. De praktiske representanter
for den kapitalistiske produksjon og de ideologer som forsvarer den,
kan likeså lite tenke sig produksjonsmidlene adskilt fra den sam-
fundsmessige karaktermaske som nu kleber ved dem, som en slave-
eier kan tenke sig arbeideren undtagen som slave.
Ved en gitt utbytning av arbeidskraften er mengden av mer-
verdien bestemt av antallet av de arbeidere som samtidig utbyt-
tes, hvad der, om enn i skiftende forhold, svarer til kapitalens
størrelse. Jo hurtigere kapitalen altså vokser på grunn av ved-
varende akkumulasjon, jo hurtigere vokser også den verdisum som
spaltes i et akkumulasjonsfond og et forbruksfond. Kapitalisten
kan derfor leve med større flotthet og samtidig «forsage» mer.
Og endelig virker alle produksjonens drivende krefter desto ster-
kere jo større omfang produksjonen får og jo større den anvendte
kapital er.
1 MacCulloch fikk patent på «lønn for forgangent arbeid» lenge
før Senior patenterte «lønn for avholdenhet».
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
