Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 7. Kapitalens akkumulasjonsprosess - 23. Den almindelige lov for kapitalistisk akkumulasjon - 2. Relativ nedgang i variabel kapital, mens kapitalens akkumulasjon og koncentrasjon stiger
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Den almindelige lov for kapitalistisk akkumulasjon 111.
tal som den enkelte kapitalist må disponere for at en bedrift skal
kunne drives under normale vilkår. De mindre kapitaler trenger
derfor inn i produksjonsområder som storindustrien ennu bare del-
vis eller ufullkomment behersker. Konkurransen skjerpes her i
direkte forhold til antallet, i omvendt forhold til størrelsen av de
rivaliserende kapitaler. Resultatet blir alltid at mange små kapi-
talister går til grunne, mens deres kapitaler enten går over til
seierherrene eller tilintetgjøres. Sammen med den kapitalistiske
produksjon utvikles dessuten en helt ny makt, kredittvesenet, som
til å begynne med sniker sig inn forsiktig og som en beskjeden
hjelper under akkumulasjonen. Ved usynlige tråder samler kre-
dittvesenet alle de store og små splittede pengemengder som er
spredt over hele samfundets overflate, i enkeltstående eller sam-
mensluttede kapitalisters hender, inntil det efterhvert blir et nytt
og fryktelig våben i konkurransekampen, som tilslutt forvandles
til en veldig social mekanisme som centraliserer kapitalen.
I samme grad som den kapitalistiske produksjon og akkumula-
sjon skrider frem, vokser også konkurransen og kredittvesenet,
de to krefter som sterkest bidrar til kapitalens centralisation.
Samtidig forøker akkumulasjonen de enkelte kapitaler som er cen-
tralisasjonens gjenstand, mens den stadige utvidelse av den kapi-
talistiske produksjon frembringer både det samfundsmessige be-
hov og de tekniske forutsetninger for de veldige industrielle be-
drifter, hvis oprettelse er avhengig av en forutgående centralisa-
sjon av kapitalen. I vår tid er de splittede kapitalers gjensidige
tiltrekningskraft og tendens til centralisasjon sterkere enn nogen-
sinne før. Men uaktet styrken av den centraliserende bevegelse
til en viss grad avhenger av størrelsen av den kapitalistiske rig-
doms og den økonomiske mekanismes overlegenhet, avhenger den
videre utvikling av centralisasjonen på ingen måte av den sam-
fundsmessige kapitals positive vekst. Det er dette som især ad-
skiller centralisasjonen fra koncentrasjonen, som bare er et annet:
uttrykk for reproduksjon i stadig utvidet målestokk. Centralisa-
sjonen kan være resultatet av at den kapital som allerede er til-
stede, fordeles på en annen måte enn før, en ny gruppering av
den samfundsmessige kapitals enkelte bestanddeler. Kapitalen kan
samles i veldig målestokk på en hånd, fordi den samtidig trekkes
vekk fra mange enkelte kapitalister som tidligere har hatt herre-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
