Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 7. Kapitalens akkumulasjonsprosess - 23. Den almindelige lov for kapitalistisk akkumulasjon - 5. Eksempler på den kapitalistiske akkumulasjons almindelige lov - b. De dårligst betalte lag av den britiske industriarbeiderklasse
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Den almindelige lov for kapitalistisk akkumulasjon 145
-trakter som nærmer sig forfall. «Naturligvis må man da også
vente at disse forretningsmenn optrer nettop som de gjør — at
de presser så meget ut av sine leiebære som de kan,
og efterlater huset i så elendig tilstand som mulig. Leien
betales ukentlig, så der er ingen risiko.» Som følge av jern-
banebygningen innenfor byen «så man nylig i Londons østkant et
stort antall familier vandre omkring en lørdag kveld med all sin
jordiske eiendom på ryggen uten noget annet sted å søke hen enn
arbeidshuset». Arbeidshusene er allerede overfylt, og de forbe-
dringer som parlamentet har besluttet, er bare såvidt påbegynt.
Drives arbeiderne bort ved at deres gamle boliger rives ned, for-
later de allikevel ikke sognet eller i det høieste slår de sig ned
like i nabolaget. «De forsøker naturligvis såvidt mulig å holde
sig i nærheten av sine verksteder. Følgen er at familien må nøie
sig med et værelse istedenfor to. Selv om de betaler høiere leie,
er den nye bolig som regel dårligere enn den de blev jaget vekk
fra. Halvparten av arbeiderne i Strand har tre kilometers vei til ar-
beidsplassen.» Strand, denne hovedgate som gir fremmede et så
imponerende inntrykk av Londons rigdom, kan tjene som eksem-
pel på Londons overbefolkning. I et sogn talte sundhetsvesenet
581 personer pr. acre, uaktet halvparten av Themsen var medreg-
net. Det sier sig jo selv at under slike forhold vil nedrivning
av ubrukelige hus i overensstemmelse med sundhetsvesenets be-
slutninger bare tjene til å jage arbeidere bort fra et kvarter for
å stuve dem desto tettere sammen i et annet. Dr. Hunter skri-
ver: «Enten må hele denne fremgangsmåte bringes til ophør som
en absurditet, eller medlidenhet må vekke offentligheten til for-
ståelse av hvad man nu uten overdrivelse kan kalle en nasjonal
forpliktelse: den å skaffe husly for dem som ikke selv kan skaffe
sig hus, fordi de ingen kapital har, men som er istand til å betale
husleie.» Man må beundre den kapitalistiske rettferdighet. Grunn-
eiere, huseiere, forretningsfolk får ikke bare full erstatning når
de eksproprieres på grunn av jernbaneanlegg, nye gater o.s.v. Gud
og rettsordenen vil dessuten at de ovenikjøpet skal trøstes med en
klekkelig profitt for sin tvungne «forsagelse». Arbeiderne blir
kastet på gaten med kone og barn, pikk og pakk — og når for
mange av dem drives over til kvarterer hvor myndighetene holder
på anstand, blir de dessuten forfulgt av sundhetspolitiet.
10 — Marx: Kapitalen.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
