Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Engels’ forord (1885)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Forord 15:
hadde fått pålidelig beskjed om hvad Rodbertus” egen påstand
gikk ut på, og hvis han bare hevdet hvad der stod i dette brev
kunde det være Marx ganske likegyldig. Hvis Rodbertus mente:
at hans egen fremstilling var kortere og klarere, måtte han
gjerne beholde den fornøielse. Efter å ha lest dette brev fra
Rodbertus anså Marx sig i virkeligheten for å være ferdig
med hele saken.
Han hadde så meget mere grunn til det, da han, som jeg
positivt vet, ikke hadde det ringeste kjennskap til Rodbertus”
litterære virksomhet før omkring 1859, da «Zur Kritikk der
politisehen Oekonomie» var ferdig, ikke bare i sine grunntrekk,
men også i de viktigste enkeltheter. Han begynte sine økono-
miske studier i Paris i 1843 med de store englendere og fransk-
menn. Av tyske økonomer kjente han bare Rau og List, og
det var nok for ham. Hverken Marx eller jeg hadde hørt et
ord om Rodbertus før vi fant det nødvendig i 1848 i «Neue:
Rheinische Zeitung» å kritisere hans taler i riksdagen som
representant for Berlin og hans handlinger som minister. Vi
var så uvidende at vi spurte representantene for Rhinprovinsen
hvem denne Rodbertus var, som så plutselig var blitt minister.
Men heller ikke de kjente til Rodbertus’ økonomiske skrifter.
At Marx derimot, også uten hjelp fra Rodbertus, allerede den
gang visste, ikke bare hvorfra, men også hvorledes kapitalisten
får sin merverdi, beviser «Misére de la Philosophie» fra 1847
og de foredrag som Marx holdt i Briissel i 1847 om «Lønnsar-
beide og kapital», som blev offentliggjort i «Neue Rheinische
Zeitung» i 1849. Først gjennem Lasalle fikk Marx omkring
1859 vite at Rodbertus også var socialøkonom, og fant da hans.
«Dritten sozialen Brief» i British Museum.
Dette er den virkelige sammenheng. Hvordan forholder
det sig så med det teoretiske innhold som Marx skulde ha
stjålet fra Rodbertus? «I mitt tredje sociale brev», sier Rod-
bertus, «har jeg i det vesentlige på samme måte som Marx på-
vist hvordan kapitalens merverdi opstår, bare kortere og kla-
rere». Merverditeorien er altså kjernepunktet, og det vilde
da også være vanskelig å påpeke hvad Rodbertus ellers skulde
kunne kreve hos Marx som sin eiendom. Rodbertus erklærer
altså her at han er den virkelige ophavsmann til merverdi–
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
