Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Engels’ forord (1885)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Forord 21
som allerede forelå. Ganske som forvekslingen av merverdi
og profitt fører til uheldige selvmotsigelser hos Ricardo, med-
fører det lignende resultater for ham at han kaller merverdien
for «interest on capital», «kapitalrente». Visstnok har han
nådd et skritt lenger enn Ricardo, derved at han fører all mer-
verdi tilbake til merarbeide, samtidig som han fremhever at
han med kapitalrente forstår merarbeide i sin almindelighet,
i motsetning til dens særlige former, grunnrente, pengerente
og forretningsmessig profitt. Men samtidig låner han beteg-
nelsen for en av disse særlige former, «interest» eller rente, og
anvender den som betegnelse for merverdien i sin almindelig-
het. Og det er tilstrekkelig til at han igjen faller tilbake til
den almindelige socialøkonomiske jargon.»
Den siste setning sitter som støpt på vår Rodbertus. Også
han er bundet av de økonomiske begreper som allerede fore-
ligger. Også han bruker navnet på en av merverdiens avledede
former for å betegne merverdien i sin almindelighet, og han
bruker dessuten en ganske ubestemt betegnelse «Rente». Re-
sultatet av disse to bommerter er at han igjen forfaller til den
almindelige socialøkonomiske jargon, at han undlater kritisk
å forfølge det fremskritt han har gjort ut over Ricardo, og at
han isteden lar sig forlede til å bruke sin uferdige teori, ennu
før den er klekket ut av egget, som grunnlag for en utopisk
fremstilling som han ovenikjøpet kommer forsent med. Den
brosjyre som er omtalt ovenfor utkom i året 1821 og fore-
griper fullstendig Rodbertus’ «Rente» fra 1842.
Denne brosjyre er bare den ytterste forpost for en hel
litteratur som utkom i tyveårene og som bekjempet bourgeoi-
siet med dets egne våben ved å anvende Ricardos verdi- og
merverditeori til fordel for proletariatet og mot den kapital-
istiske produksjonsmåte. I sin økonomiske polemikk støt-
ter Robert Owen sig på Ricardo. Men ved siden av
ham optrådte der også mange andre forfattere og Marx
nevner allerede i 1847 nogen av dem i sin polemikk mot
Proudhon i «Misére de la Philosophie», blandt andre: Edmonds,
Thompson, Hodgskin og mange andre. Jeg nevner på må få
et av disse talløse skrifter: «An Inquiry into the Principles
of the Distribution of Wealth, most conducive to Human Hap-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
