Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Engels’ forord (1885)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
22 Forord
piness, by William Thompson.» Dette skrift som er forfattet
i 1822, blev først trykt i 1827. Også her betegnes stadig den
rikdom som tilfaller den klasse som ikke deltar i produksjo-
nen som et fradrag fra arbeidernes produkt, ovenikjøpet i tem-
melig sterke uttrykk: «Det vi kaller samfundet bestreber sig
uophørlig, ved bedrag eller overtalelse, ved terror eller tvang,
for å bevege den produktive arbeider til å utføre arbeidet for
den minst mulige del av sitt eget arbeides produkt.» «Hvorfor
skal arbeideren ikke få hele produktet av sitt eget arbeide?»
«Det vederlag som kapitalistene avtvinger den produktive ar-
beider under navn av grunnrente eller profitt, avkreves ham
for bruk av jord eller andre ting .... Den eiendomsløse,
produktive arbeider eier ikke annet enn sin evne til å produ-
sere, mens alle de materielle ting som er nødvendig for at han
Skal gjøre sin produktive evne gjeldende eies av andre, hvis
interesser er de motsatte av hans egne med den følge at deres
samtykke er en betingelse for hans virksomhet — avhenger
det da ikke, og må det ikke avhenge av disse kapitalisters
nåde hvor stor del av produktet av sitt eget arbeide han kan
få som godtgjørelse for dette arbeide? ....i forhold til stør-
relsen av det produkt som holdes tilbake enten det nu kalles
Skatter, profitt eller tyveri .... disse underslag.»
Jeg tilstår at jeg ikke skriver disse linjer uten en følelse
av beskjemmelse. Det får ennu gå at den antikapitalistiske en-
gelske litteratur fra tyve- og tredveårene er fullstendig ukjent
i Tyskland, til tross for at Marx allerede i «Misére de la Phi-
losophie» har henvist direkte til den og har citert mangt og
meget derfra — brosjyren fra 1821, Ravenstone, Hodgskin
0. 8. V. er flere ganger citert i første bind av «Kapitalen».
Hvor dypt den officielle socialøkonomi er sunket, fremgår med
all tydelighet derav at ikke bare de ukyndige litterater som
med fortvilelse klamrer sig til Rodbertus” frakkeskjøter, og som
Jo i virkeligheten heller ikke nogensinne har lært noget, men
at også en professor i embede, som fremfor noget annet skulde
være i besiddelse av nogen lærdom har glemt sin klassiske øko-
nomi i en slik grad at han for alvor bebreider Marx at han har
lånt ting fra Rodbertus, som man kan lese allerede hos Adam
Smith og Ricardo.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
