Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Engels’ forord (1885)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Forord 23
Men hvad nytt har da Marx sagt om merverdien? Hvad er
grunnen til at Marx" merverditeori har slått ned som lyn fra
klar himmel i alle civiliserte land, mens alle hans socialistiske
forgjengeres teorier, Rodbertus” innbefattet, er brent av uten
virkning?
Kjemiens historie gir et tilsvarende eksempel. Ennu hen-
imot slutten av forrige århundrede hersket den bekjente phlo-
giston-teori, hvorefter enhver forbrennings vesen bestod deri
at der fra det brennende legeme utskiltes et annet, hypotetisk
stoff, et absolutt brennstoff som blev betegnet som phlogiston.
Denne teori strakk til for å forklare de fleste dengang kjente,
kjemiske fenomener, selv om man i mange tilfelle måtte an-
vende vold på kjensgjerningene. I 1774 fremstillet Priestley
en gassart, «som han fant så ren eller fri for phlogiston at
selv almindelig luft ved sammenligning syntes bedærvet.» Han
kalte den «avphlogisert luft». Kort tid efter fremstillet Scheele
i Sverige den samme gassart og viste at den forsvinner hvis
man forbrenner et legeme i den eller i almindelig luft, og
kalte den derfor «ildluft». Av disse resultater trakk han nu
den slutning at den forbindelse som opstod ved en forening
av phlogiston og en av luftens bestanddele (altså ved forbren-
ning), «ikke er annet enn ild og varme som undviker gjennem
glasset.»
Både Priestley og Scheele hadde fremstillet surstoff, men
visste ikke hvad de hadde funnet. De var «bundet» av
phlogiston-teorien, som allerede forelå. Det element som
skulde omstyrte hele phlogiston-teorien og revolusjonere
kjemien, var i deres hånd dømt til ufruktbarhet. Men
Priestley hadde straks efter sin opdagelse meddelt dette til
Lavoisier i Paris, og Lavoisier undersøkte nu ved hjelp av
denne nye kjensgjerning hele den phlogistiske kjemi, opda-
get at den nye gassart var et nytt kjemisk element, at det
hemmelighetsfulle phlogiston under forbrenningen ikke for-
later det brennende legeme, men at det forbinner sig med det
og stillet dermed for første gang hele kjemien, som i den
phlogistiske form hadde stått på hodet, på benene. Og selv
om han ikke, som han senere påstod, hadde fremstillet sur-
stoffet på samme tid som de andre og uavhengig av dem, så
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
